- Engelsk er forskningens språk

På NTNU diskuteres nå om engelsk skal være hovedspråket i undervisning på masternivå, med bakgrunn i NTNUs internasjonale handlingsplan. Flere forskere ved og utenfor NTNU har kritisert NTNUs regel om engelsk som undervisningsspråk, og det pågår et opprop mot regelen. Det ligger i sakens natur at undervisning på engelsk er problematisk for enkelte utdanninger, eller deler av disse. Men i naturvitenskapene, og jeg vil tro i svært mange andre fag, gir det store fordeler og relativt få ulemper å undervise mastergradskurs på engelsk. Og jeg ser ingen motsetning mellom å undervise på engelsk og å formidle på norsk utenfor universitetet.

Jeg underviser på Institutt for biologi, et av instituttene ved NTNU der all mastergradsundervisning har foregått på engelsk i en årrekke. For en god del år siden la vi ned våre siste ”norske” masterprogrammer, og har nå bare internasjonale masterprogrammer. Også før vi la ned de norske programmene foregikk en vesentlig del av mastergradsundervisningen på engelsk. Vi underviser også en del kurs på ”avansert bachelornivå” på engelsk.

Hvorfor gjør og gjorde vi dette? For å være en del av den internasjonale forskningsverdenen. Engelsk er den internasjonale forskningens språk, og språket alle internasjonale studenter bruker. De aller fleste lærebøker og stort sett all vitenskapelig litteratur i naturvitenskapene er på engelsk, og det er denne litteraturen studentene forholder seg til, enten de er norske eller utenlandske. Av samme grunn har de fleste mastergradsoppgaver i biologi ved NTNU vært skrevet på engelsk i de drøyt 25 årene jeg har vært ansatt. Dermed er de tilgjengelige for internasjonal forskning, og blir en del av denne, enten de seinere publiseres i vitenskapelige tidsskrifter eller ei.

Våre internasjonale masterprogrammer tiltrekker seg studenter fra hele verden, og en del internasjonale studenter kommer til oss også før masterstudiet. De internasjonale studentene beriker læringsmiljøet for våre norske studenter. Og instituttet blir en internasjonal aktør, der vi kan gi studenter fra andre land undervisning og mastergradsveiledning på våre styrkeområder. Vi oppsøkes av internasjonale studenter som ser kvalitetene ved å studere på NTNU og på instituttet vårt, og vi skaper et internasjonalt nettverk å sende våre egne studenter til. Kort sagt, vi ”blir en del av verden”.

For oss norske er det kanskje litt vanskeligere å undervise på engelsk; for instituttets mange utenlandske ansatte litt enklere. Men vi klarer det alle sammen, og stort sett mer enn godt nok. Jeg ser svært sjelden at våre norske studenter har problemer med å delta i undervisning på engelsk; tvert om er de fleste så gode at det nesten kan sette oss undervisere i forlegenhet. Jeg har undervist interaktivt og prosjektbasert så lenge jeg har vært ansatt, og har aldri opplevd at engelsk er en vesentlig hemsko for interaktive læringsmetoder. Språkferdighetene til våre internasjonale studenter varierer kanskje noe mer enn for de norske, men alle kan engelsk. Derimot kan de naturlig nok svært sjelden norsk, og hadde ikke kommet til NTNU og Institutt for biologi uten våre internasjonale programmer. Engelsk som undervisningsspråk gjør det også mulig å dra nytte av instituttets mange dyktige utenlandske PhD-studenter og forskerrekrutter i undervisningen, og å gi disse undervisningserfaring.

I debatten om språk i akademia har flere uttrykt bekymring for at norske ungdommers norskferdigheter svekkes i en stadig mer internasjonalisert digital hverdag. Jeg deler denne bekymringen. Her har både skolen og vi foreldre et stort ansvar. Jeg ser også at det er behov for norsk fagterminologi for eksempel i medisin og pedagogikk, og at må tas hensyn til dette i undervisningen. Men på generelt grunnlag er det ikke en primæroppgave for universitetene å lære ungdommene norsk. Vår oppgave er å innvie dem i kunnskaps- og forskningsverdenen. Det er i all hovedsak en engelskspråklig verden, og vi skal være glade for at forskningen verden over har funnet et felles språk som fremmer deling av kunnskap, og samarbeid om kunnskapsproduksjon. Vi i Norge er heldige, for vi har bedre engelskspråklige forutsetninger enn de fleste for å ta aktivt del i internasjonal undervisning og forskning. Mitt institutts internasjonale studenter beriker oss, og gjør livet som student, forskerrekrutt og forsker mer spennende. Ganske sikkert beriker vi ”verden” litt også; noen av våre programmer har helt klart hatt internasjonal betydning. Ingen av delene ville vært mulig uten engelsk som undervisningsspråk.