Kutt i tjenestetilbudet eller effektivisering?

I februar vedtok NTNUs styre å spare inn midler på administrasjon “gjennom effektivisering av administrative prosesser og rutiner.” (vedtak i S-sak 4/16). Nå ser vi de konkrete virkningene av dette, ved at ledelsen har foreslått hvilke tjenestetilbud vi skal ha ved NTNU fra årsskiftet. Dette skal opp i lokalt samarbeidsutvalg (LOSAM) mandag. Kuttene var fra KDs side var ment som effektivisering og avbyråkratisering. Men forslaget innebærer store kutt på tjenestetilbudet til studentene. Det er kutt i tilrettelegging for toppidrettsutøvere, samt karrieretilbud som stressmestring og studieveileding. Det vil ikke lenger kunne tilbys programtilpassede kurs for alle og kvaliteten på veiledning vil variere fra fakultet til fakultet. I tillegg er det foreslått kutt i veiledning for utreisende studenter ved internasjonal seksjon.

Studenttinget mener forslaget ikke er i tråd med styrets vedtak. Slik saken står nå er dette et kutt i tilbud til studenter og ansatte ved NTNU, ikke en effektivisering av prosesser og rutiner. Det tydeligste bildet på dette er at antallet årsverk som kuttes i studenttjenester ved NTNU i Trondheim utgjør 21 prosent, mens kuttet i studieadministrasjon utgjør 3,7 prosent! Hvordan dette kan oppfattes som effektivisering av administrasjon kan vi ikke forstå.

Siden 2001 har NTNU hatt en samarbeidsavtale med Norges idrettsforbund (NIF) og Olympiatoppen. Den siste tiden har det foregått forhandlinger om fornying av denne. I dag ligger den på rektors kontor, uten signaturer, fordi NTNU jobber med omorganisering av administrasjonen. Her foreslås det å fjerne NTNUs toppidrettskoordinator, noe som i praksis vil kutte samarbeidet med toppidretten. Jan Erik Tangen er utdanningskoordinator for toppidrettsutøvere som studerer ved NTNU. Han koordinerer avtalen med NIF og Olympiatoppen, og fungerer som veileder for studenter som ønsker å kombinere utdanning med toppidrett. Han er knutepunktet mellom fakultetene, idretten og studentene. Denne modellen gjør NTNU best i klassen, og har blitt et forbilde for flere andre institusjoner.

Omdømmemessig tjener NTNU på koordinering for toppidrettsutøvere. I år er 176 av våre studenter inne i toppidrettsprogrammer. Ifølge Olympiatoppen Midt-Norge kommer mange av toppidrettsutøverne i regionen hit nettopp på grunn av tilretteleggingen ved NTNU. Studenttinget mener det er viktig å sikre et mangfold i studentmassen, og at alle som ønsker det skal ha rett til utdanning. Det gir utdanningsinstitusjonen et ansvar for nødvendig tilrettelegging, også for toppidrettsutøvere! Å fjerne denne koordinatorstillingen vil være et steg i motsatt retning av effektivisering. Riktignok vil det bli én stilling mindre sentralt, men fakultetene vil få et større press på lokale kontaktpersoner for tilrettelegging. Det vil sannsynligvis føre til ulik behandling av studentene, som ikke er en del av den suksessen vi opplever med dagens ordning.

Even Pettersen er student og toppidrettsutøver. Han sier at det å ha én person å forholde seg til om tilrettelegging gir en helhetlig koordinering. Alt av hjelp og støtte går gjennom koordinatoren. Det gir også rom for Even til å fokusere på treningen når det trengs, og å kombinere dette med studiene. Dette er gjennomgangsmelodien vi får fra studentene og de eksterne aktørene i toppidretten. Det er en egen avtale med Rosenborg BK, som har sikret et spesielt godt samarbeid, særlig de siste årene. I år har Rosenborg 4 spillere i troppen som også studerer ved NTNU, blant andre Tore Reginiussen og Jonas Svensson. Det vil være synd for både NTNU og toppidretten dersom denne stillingen forsvinner. Even forteller Studenttinget at uten en slik koordinator ville han ikke hatt mulighet til å satse på idretten slik han kan nå.