Medvirkning i navnesaken

Hvor mye unødvendig tid har interne og eksterne på forskjellige nivåer og i forskjellige fora brukt til navnediskusjonen som har ført til disse små enderingene? Har dette vært «virkelig medvirkning», eller et «spill for galleriet» for å kunne «hake av» for medvirkning?

I følge høringsuttalelsene har studentrepresentanter (på bachelor- og masternivå), ansatte, instituttledere, dekaner, ledelsen for universitetssykehuset St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge på institutt-, avdeling- og fakultetsnivå internt og eksternt gjennomført encrekke forskjellige møter som allmøter, lokale ledermøter, brede høringsprosesser, møter i aktuelle fagmiljø, møter i utredningsgrupper for instituttstruktur, mellomlederforum, ledermøter på fakultetene, fakultetsstyremøter, møter mellom dekanene og møter i LOSAM.

Et eksempel på resultat fra et av disse møtene har vi på HF, hvor ledermøtet sluttet seg enstemmig til dekanens forslag: Fakultet for
humaniora. Når HF som i følge NTNUs nettsider har «ansvar for forskning og undervisning innenfor et bredt spekter av humanistiske fag:
Språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, litteratur og kunst.» selv ønsker «Fakultet for humaniora» er det rart at noen (med annen kompetanse?) argumenterer for et annet navn ut fra at humaniora ikke vil fungere språklig godt nok i en norsk sammenheng. (Men dette er vel ikke helt uvanlig, at universitetets egne fagpersoner ikke er gode nok innen eget fagområde for NTNU?)

I høringsuttalelsene er mange veldig klare på hva de VIL hete og argumenterer godt for dette, mens andre er veldig klare på hva de IKKE vil hete, uten at dette ser ut til å være blitt tatt nevneverdig hensyn til i rektors innstilling til styre. Her har styret en fin mulighet til å skaffe seg litt goodwill fra grasrota og mellomledere, en støtte som kan komme godt med i den videre fusjonsprosessen som sikkert vil by på større utfordringer enn å bli enige om fakultetsnavn. Styret ønskes lykke til med torsdagens møte.