Nifu-rapport:

Mener det bør settes inn tiltak mot skjev kjønnsbalanse

Arendal: Det er ikke bare blant studentene det er overvekt av enkelte kjønn i enkelte fag. Også blant de ansatte i akademia er det en skjev kjønnsbalanse i enkelte fagområder.
Kvinner og menn har lik sannsynlighet for å klatre på karrierestigene i UH-sektoren, ifølge en fersk Nifu-rapport. Forskningsleder Nicoline Frølich og Nifu-direktør Sveinung Skule presenterte funnene i rapporten under Arendalsuka torsdag. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Kvinner og menn har lik sannsynlighet for å klatre på karrierestigene i UH-sektoren, ifølge en fersk Nifu-rapport. Forskningsleder Nicoline Frølich og Nifu-direktør Sveinung Skule presenterte funnene i rapporten under Arendalsuka torsdag.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høyskolesektoren i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.

I rapporten konkluderer Nifu med at kvinner og menn har lik sannsynlighet for å klatre på karrierestigene i sektoren, og at det er en tendens til at andelen kvinner i sektoren øker. Men det er også en klar forskjell på kjønnene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil ha tiltak rettet mot fagvalg

I tillegg viser rapporten at akademia - i likhet med resten av arbeidslivet - har et kjønnsdelt arbeidsmarked hvor enkelte fag tiltrekker flere kvinner, og andre fag flere menn.

Nifu mener tiltak mot skjev kjønnsbalanse særlig bør rettes mot fagvalg i høyere utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener det er en utfordring at norske studenter velger tradisjonelt, og beskriver det som mer et strukturelt problem enn noe som oppstår når studentene skal velge like før søknadsfristen.

- Vi ser noen positive tendenser, blant annet innen psykologi og IKT, men det går ikke raskt, sier Nybø til UA.

- Er det et mål å få kjønnsbalanse i alle fag?

- Nei, målet er å få bedre balanse. Det er ikke et mål at det skal bli helt likt. Vi lever jo i et fritt land og studentene må få velge selv.

LES OGSÅ: Stiller nye krav for å øke andelen kvinnelige toppforskere
LES OGSÅ: Flere kvinner tar høyere utdanning, men menn styrer fortsatt akademia

Rekrutteringsgrunnlaget skaper skjevhet

Et av tiltakene som brukes for å bedre kjønnsbalansen innen enkelte fag, er tilleggspoeng. Statsråden viser til at det er bestilt en utredning av opptakssystemet med tilleggspoeng, og sier det kan bli endringer i hvordan dette gjøres.

Nybø var med i debatten «Hvem vinner det akademiske karierreløpet?» under Arendalsuka torsdag. Der pekte Nifu-direktør Sveinung Skule på at kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte i UH-sektoren handler mye om rekrutteringsgrunnlaget:

- Det er for eksempel veldig mange menn i teknologifagene. Om karrieremulighetene for kvinner og menn er like, så blir det jo skjev balanse på grunn av rekrutteringsgrunnlaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil ha bedre kjønnsbalanse. Hun ser positive tendenser, men det går ikke raskt. Her er Nybø flankert av UiB-rektor Dag Rune Olsen. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil ha bedre kjønnsbalanse. Hun ser positive tendenser, men det går ikke raskt. Her er Nybø flankert av UiB-rektor Dag Rune Olsen.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Menn til forskning, kvinner til utdanning

Undersøkelsen viser at det er menn som i størst grad søker seg til det forskningsrettede karriereløpet, mens kvinner i større grad søker seg mot et undervisningsrettet karriereløp.

«For å fremme sterk vektlegging av undervisning og merittering av undervisning, anbefaler vi derfor at det forskningsrettede karriereløpet i større grad gjøres attraktivt for gode undervisere. Fagfelt med svake FoU-tradisjoner må også styrke forskningen gjennom å tilsette flere med forskningskompetanse», skriver Nifu i rapporten.

Selv om rapporten viser at kvinner og menn har like muligheter, stilte Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind spørsmål ved tallene under debatten:

- Vi skal oppnå kjønnsbalanse også på professornivået. Det er bare 41 prosent av de nye professorene nå som er kvinner. Er det virkelig slik at det er like enkelt for kvinner å bli professorer som menn? Mange kvinner er skeptiske til å gå inn i karriereløpet.

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, påpeker at det bare er 41 prosent av ferske professorer som er kvinner. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, påpeker at det bare er 41 prosent av ferske professorer som er kvinner.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Attraktiv karrierevei

Blant hovedfunnene, som ble presentert under Arendalsuka torsdag, trekkes det også frem at det er store forskjeller mellom fagene på hvor mange som søker på ledige stillinger, hvordan karriereutviklingen er og i hvor stor grad ansatte skifter stilling.

Det trekkes også frem at en karriere innen akademia er «attraktiv både for søkere fra Norge og utlandet. Det forskningsrettede karriereløpet fremstår som mer attraktivt enn det undervisningsrettede karriereløpet».

Opprykksordningen nevnes som en viktig vei til toppstillingene i sektoren, stillinger hvor antallet kvalifiserte søkere ifølge rapporten faller desto høyere stillingen er.

- Når kvinner søker om opprykk og blir vurdert individuelt har de litt bedre suksess enn menn. Når menn søker på utlyste stillinger har de litt bedre suksess. Disse tingene må vi følge med på, sa Forskerforbundet-leder Lind under debatten.

Et annet skille rapporten peker på er hvor de kvalifiserte søkerne kommer fra. For mens realfagene, samfunnsfagene og humaniora har et flertall av utenlandske søkere er det i medisin- og helsefagene en overvekt av søkere fra norske læresteder til professorater.

Det vises også til at det er store forskjeller mellom de statlige høyskolene og universitetene på hvor lett det er å klatre på karrierestigen for de som velger det forskningsrettede karriereløpet. Sannsynligheten for å gå fra rekrutteringsstilling til fast stilling er større ved høyskolene, mens sannsynligheten for å gå fra en førsteamanuensis-stilling til et professorat er større ved universitetene.

Statsråd Iselin Nybø, UiB-rektor Dag Rune Olsen, Forskerforbundet-leder Guro Elisabeth Lind, nestleder i Akademiet for yngre forskere Magnus Aronsen og Nifu-forskingsleder Nicoline Frølich utgjorde panelet under debatten «Hvem vinner det akademiske kappløpet?» 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Statsråd Iselin Nybø, UiB-rektor Dag Rune Olsen, Forskerforbundet-leder Guro Elisabeth Lind, nestleder i Akademiet for yngre forskere Magnus Aronsen og Nifu-forskingsleder Nicoline Frølich utgjorde panelet under debatten «Hvem vinner det akademiske kappløpet?»  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Arendalsuka 2019
 
        
            (Foto: Espen H Bjørgan)

  Foto: Espen H Bjørgan

  • Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
  • Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
  • I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
  • NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
  • Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
  • Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.