- De sa til oss: vi trenger et system. Så var det opp til oss å lage det systemet.

Disse tre studentene på institutt for datateknologi og informatikk, Martin Morisbak, Erlend Rømo og Arthur Borger Thorkildsen, fikk øynene opp for ideen når de ble presentert med mulige bacheloroppgaver.

- Da bacheloroppgavene kom, så var det en av de som vi synes virket spesielt interessant, den var vi så heldige å få, sier Thorkildsen, som opptrer som en talsperson for de tre. 

Oppgaven gikk ut på å lage en tekstgjenkjenningsmodell som fungerer på moderne håndskrift, slik at politiet skulle kunne bruke det til å gå igjennom alt materialet fra Espås-saken.

Dette omhandler en tekstmengde på ca 2500 tips og 18.000 rundspørringer. Til TV2 forteller arkivleder Maria Fausa i Møre og Romsdal politidistrikt at løsningen kan ligge blant disse dokumentene.

– Dette er en spennende digital skattejakt. Verktøyet som nå utvikles kan bidra i arbeidet til etterforskningen av drapet på Trude Espås og andre Cold Case-saker, sier Fauske til TV2.

Svensk verktøy dannet basen.

Torkildsen forteller at politiet hadde diverse krav til grensesnitt innad i programmet, slik at de skulle kunne bruke det i arbeidet med Espås-saken.

- De trengte et grensesnitt som tillot etterforskerne å jobbe mest mulig effektivt, forteller Thorkildsen.

Heldigvis slapp de å begynne med helt blanke ark, da et svensk verktøy utviklet av det svenske riksarkivet kalt HTR Flow fungerte som springbrett.

- Det er et verktøy som enkelt lar deg bytte ut komponentene, noe som passet bra for våre formål, sier han

Thorkildsen forklarer at om man for eksempel vil ha en tekstgjenkjenningsmodell for eldre håndskrift, for eksempel fra 1700-tallet, så trenger man bare å bytte ut spesifikt den komponenten.

- Du bytter bare ut selve språkmodellen, uten å måtte gjøre noe endring i koden. Dette gjør det veldig lett å tilpasse koden til nye formål.

Samfunnsnyttig også utenfor Cold Cases.

Dette er et verktøy som kan være nyttig for flere enn bare politiet. Torkildsen tenker tilbake på hvordan det er å finne frem i eksamensnotatene.

- Det kan være et ordentlig slit å gå igjennom notatene sine for å finne ut hvor ting er skrevet ned. Dette verktøyet vil da potensielt kunne lage et digitalt arkiv som du kan søke i.

Men det er ikke bare unge og digitalt lærde som kan nyte godt av et slik verktøy, det kan også fungere som tilpasning.

- Man kan snu det på hodet også, det er veldig mange eldre som ikke er så glad i å holde på med digitale verktøy. Under prosesser som skjemautfylling trenger de kun å forholde seg til penn og papir. De kan fylle ut et skjema for hånd, som kan sendes og mer effektivt og nøyaktig digitaliseres.»

Avslutningsvis forteller Thorkildsen at han er glad for å ha vært med på et slik prosjekt.

- Jeg opplever at vi virkelig har mulighet til å gjøre en forskjell – vi hjelper folk med å få gjort jobben sin, og det liker jeg.