Skivebom om mikroplast og vindkraft

Vindkraft viser seg å øke mengden nano/mikroplast betydelig. De 1391 aktive vindturbinene i Norge i 2025 genererer over 80 tonn nano/mikroplast per år. Det er innlysende at vindkraft verken er bærekraftig eller miljøvennlig.

Dette er hovedbudskapet i NTNU-professor Anne Fiksdahls innlegg i Universitetsavisa 25. november. Men det er et budskap som mangler rot i virkeligheten. Det årlige utslippet av mikroplast utgjør kun en liten brøkdel av Fiksdahls påståtte mengde.

Vindkraft og nanoplast i naturen; en undervurdert risiko

 Fiksdahl viser i innlegget sitt til at Miljødirektoratet i 2020 skal ha anslått en middelverdi på 60 kg mikroplast per vindturbin per år i form av slitasje på vingene til turbinene. Det har direktoratet ikke gjort.

Hennes henvisning er til en rapport som Mepex Consult AS leverte til Miljødirektoratet i desember 2020 om norske landbaserte kilder til mikroplast. I denne rapporten skrives det noen få linjer om mikroplastutslipp fra vindmølleoverflater. Det anslås et samla årlig utslipp på mellom 10 og 170 tonn med en middelverdi på 50 tonn.

 Som grunnlag for dette anslaget er det vist til et Facebookinnlegg fra en vindkraftmotstander som hevder å ha erfaring fra reparasjon av plastbåter i Sverige. Med andre ord et ytterst spinkelt grunnlag. Men det sier ikke Fiksdahl noe om i sitt innlegg. Ho framstiller det som om Miljødirektoratet går god for hennes tall på 80 tonn.

Det er fleire år siden ble avklart at anslaget fra Mepex Consult var skivebom.

Teknisk Ukeblad foretok i 2021 en sjekk av omstridte påstander om vindkraft. Artikkelen kan leses her, krever abonnement. 

Når det gjelder mikroplast var konklusjonen følgende:

Vindkraft er ikke en viktig kilde til mikroplast og bidrar med all sannsynlighet med helt neglisjerbare mengder mikroplast, sammenliknet med andre kilder.

Faktisk.no publiserte 9. mai 2022 en artikkel hvor det framkom at NVE i samarbeid med Miljødirektoratet hadde søkt å finne ut hvor store de årlige utslippene var. Det handla da om rundt 200 gram per turbin per år. Et stykke unna 60 kg for å si det forsiktig.

Et energipolitisk sjansespill med fremtidige generasjoner?

I Kunnskapsgrunnlag for virkninger av vindkraft på land (oppdatert i november 2025) skriver NVE nærmere om dette:

 "NVE har spurt norske anleggseiere om deres erfaring med slitasje på turbinblader, og fikk svar fra åtte operatører. Noen har ikke opplevd slitasje i det hele tatt, mens andre har måttet gjennomføre reparasjoner etter fem til sju års drift. De som rapportert om slitasje har oppgitt at de ved reparasjon har lagt på et nytt og sterkere lag og at de forventer en redusert slitasjegrad. Én aktør som beregnet utslipp basert på inspeksjon av egne turbinblader, kom frem til en årlig slitasje på 200 gram/turbin per år. Slitasje er dermed i samme størrelsesorden som oppgitt fra turbinleverandørene. Utfra anslaget på 200 g/turbin/år vil de ca. 1400 turbinene som er i drift eller under bygging i Norge i dag, gi et årlig utslipp på 280 kg.

Miljødirektoratet anser det derfor som sannsynlig at det samlede utslippet fra løpende slitasje på turbinbladet vil være mindre enn 1 tonn – og dermed vesentlig lavere enn anslaget i Mepex-rapporten, og en tilsvarende mindre andel av anslaget over totale norske utslipp på 19 000 tonn."

Det er grunn til å undre seg over at en universitetsprofessor ikke har fått med seg noe av dette. Det hadde holdt med et enkelt søk på internett for å konstatere at tallet for mikroplastutslipp som danner heile grunnlaget for innlegget til Anne Fiksdahl, er misvisende.

Det er legitimt å være motstander av vindkraft. Men det er under minstemål å produsere et innlegg som viser at forfatteren overhodet ikke er oppdatert på temaet ho skriver om.