Det humanistiske fakultet sletter gjeld estimert til over 26 millioner kroner som har bygd seg opp over flere år. Dekan Terje Lohndal sier de underliggende problemene har blitt adressert.
Det humanistiske fakultet legger til grunn at et eventuelt framtidig underskudd ved instituttene blir noe de må dekke inn selv. Dekan Terje Lohndal er trygg på at det har blitt innført tilstrekkelige tiltak til at det ikke skjer.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Under et møte i Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet (HF) ved NTNU ble det vedtatt at Faggruppe for moderne samfunnshistorie ved Institutt for historiske fag (IHF-FMS) og Institutt for musikk (IMU) får slettet gjelden de sitter igjen med ved slutten av året.
Ved IMU er de «negative avsetningene», som det heter på budsjettspråket, estimert til 20 millioner kroner. Ved IHF-FMS er det snakk om cirka 6,5 millioner kroner.
Dekkes inn fra fakultetets overskudd
Pengene hentes fra fakultetets oppsparte midler, avsetninger, for 2025 som ligger på rundt 30 millioner kroner.
- Vi har det siste halvåret jobbet mye med å finne en god løsning på utfordringene, og forslaget om å slette negative avsetninger kom fram gjennom det arbeidet, forklarer dekan Terje Lohndal.
Han sier det har vært jobbet med problemstillingen, særlig på Institutt for musikk, i mange år.
- Årsakene er komplekse, men det handler ikke minst om finansieringsmodeller som ikke har vært gode for utøvende kunstfag.
Lider under ny finanseringsmodell
Kunnskapsdepartementets nye finansieringsmodell gir mindre penger til utøvende musikk. Seks kategorier ble redusert til tre, og forskjellene mellom dyre og billige fag ble mindre. Utøvende musikk ble samtidig flyttet til en lavere kategori som gir lavere inntekt per studiepoeng.
Selv om overgangen var budsjettnøytral for NTNU i 2024, dekker den nye satsen langt mindre av kostnadene ved én-til-én-undervisning og små grupper. Resultatet er at IMU får lavere inntekter enn de faktiske kostnadene for hver student.
Blant tiltakene innført ved Institutt for musikk er at opptaket i årsstudium i kirkemusikk ble frosset fra 2024 og lagt ned fra 2025Foto: Magnus Vattekar Sandvoll
Fakultetet vurderer derfor at instituttet ikke vil kunne dekke inn sitt opparbeidede underskudd på egen hånd.
I tillegg pekes det på at instituttet har komplekse behov knyttet til undervisningsrom og planlegging med mange eksterne undervisere. Internhusleie er også en betydelig kostnad.
En rekke tiltak inkludert reduksjon i en-til-en-undervisning har blitt innført, men til tross for det regner de altså med å være 20 millioner i minus til nyttår.
Faggruppe for moderne samfunnshistorie ved Institutt for historiske fag var inntil nylig et eget institutt. Etter sommeren ble det som tidligere har vært to historieinstitutt slått sammen.
Hovedårsaken til at faggruppa for moderne samfunnshistorie har havnet i minus, er at to stillinger opprettet før 2020 ved en feil ikke ble tatt med da NTNU kalibrerte den nye fordelingsmodellen.
Det betyr at instituttet i flere år har båret kostnadene for to fulltidsstillinger uten å få finansiering for dem, rundt én million kroner per stilling per år.
Fakultetet legger til grunn at etter at denne feilen nå har blitt rettet opp i så er den reviderte fordelingsmodellen nå så hensiktsmessig som mulig. Eventuelle fremtidige negative avsetninger må håndteres av instituttene selv. Dekan Lohndal er samtidig trygg på at det ikke vil bli en aktuell problemstilling.
- Disse enhetene vil ikke opparbeide seg ny gjeld fordi de selv har gjort tydelige grep og fakultetsstyret har gjort ytterligere justeringer som vil forhindre dette. Så skal også viderefordelingsmodellen til fakultetet evalueres av fakultetsstyret før denne lederperioden er over.
- Hvilke konkrete tiltak vil dere innføre for å sikre at andre institutter ikke bygger opp tilsvarende underskudd i årene som kommer?
- Vi har god økonomistyring og jobber godt sammen med hvert institutt for å sikre god kontroll over inntekter og utgifter. Det handler om å se strategisk personalplan, aktiviteter og finansiering i sammenheng. Så jeg føler meg trygg på at noe liknende ikke vil skje framover, svarer Lohndal.
Gode utsikter takket være nytt masterprogram
Instituttleder Karl Erik Haug ved Institutt for historiske fag peker mot gode framtidsutsikter. Masterprogrammet Krig og samfunn, som startet i 2023, øker opptaket til 45 studenter fra 2026 etter stor interesse, og ventes å bidra positivt når det er fullt innfaset.
Instituttleder Karl Erik Haug regner med gode tider framover.Foto: Tore Oksholen
Instituttet har også fått flere større forskningsprosjekter som gir stabil doktorgradsproduksjon og økt EU-medfinansiering.
- Vi har jobbet systematisk med økonomien over tid, og kombinasjonen av nytt masterprogram og nye forskningsprosjekter gir oss et solid utgangspunkt framover, sier Haug.
