Fakta
Forvaltningsloven kapittel II om habilitet:
§ 6.(habilitetskrav).
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
1.et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2.et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.
§ 8.(avgjørelse av habilitetsspørsmålet).
Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.
I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.
Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.
Spørsmålet om habilitet har dukket opp i to saker UA nylig har skrevet om: først ved Ekaterina Eines, som mener egenvurdering av habilitet undergraver rettsikkerheten, og deretter ved Per-Odd Eggen som mener det kan være vanskelig å forstå habilitetsvurderingene som ble gjort.
Derfor tok vi kontakt med professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt. Den tidligere rektoren ved UiB har mange ganger uttalt seg til media om habilitetssaker, og han er klar i sin tale:
- Det skjer litt for ofte at selvvurderingen av egen habilitet blir feil.
Har en plikt til å informere
Bernt sier at hvis det har først har oppstått en feil, kan ikke dette få bli liggende og gjære.
- Blir det stilt spørsmål ved noens habilitet er det viktig at dette fortest mulig avklares.
- Så det er for sent når det allerede har kommet kritikk i pressen?
- Det er ikke for sent, men da må man i hvert fall ta hånd om det og om nødvendig trekke i nødbremsen, sier han.
At Eines og Eggen i hvert sitt tilfelle stiller spørsmål ved habiliteten til personene som er involvert, betyr etter Bernts mening at de ansatte det gjelder har brutt plikten sin.
– Ansatte og folkevalgte har plikt til å gjøre oppmerksom på forhold som kan føre til at det blir reist spørsmål om inhabilitet, slik at man kan unngå at dette blir et tema under saksbehandlingen og etter at vedtak er truffet.
En konkret og objektiv vurdering
Det sier seg selv at spørsmålene om inhabilitet også må være berettiget for at man skal kunne påstå at det har foreligget et brudd på denne plikten. Men det mener Bernt at det gjorde i Eines’ tilfelle.
– Er det en forutgående varslingssak mellom partene, er det en motsetning som gjør noen inhabile.
Han forklarer at inhabilitet er et objektivt forhold «som er egnet til å svekke tilliten til» en ansatt eller folkevalgt på grunn av vedkommendes personlige tilknytning til en sak som skal behandles av et offentlig forvaltningsorgan, eller til noen som er part i saken.
- Dette er en konkret og objektiv vurdering, og innebærer ikke noen form for mistillit til personen, sier han.
Bernt forteller videre at inhabilitetsreglene er viktige ikke bare for å unngå gale vedtak, men også for tilliten til institusjonen - både hos dem som er parter i saken og i befolkningen ellers.
Eksterne vurderinger er ikke endelig vedtak.
Da Eines for eksempel stilte spørsmål ved Johansens habilitet, skulle selvvurderingen hennes ha blitt forkastet, og vurderingen tatt videre.
- Enten må man gå til sin leder, eller så må man få engasjert en ekstern jurist hvis det er usikkerhet rundt vurderingen.
Når man betaler en ekstern aktør for å vurdere en sak, må man huske at vedkommende kan ha økonomiske grunner til å støtte oppdragsgiver - for eksempel for å få flere oppdrag senere.
- Dette må forvaltningen være oppmerksom på ved valg av oppdragsmottakere. Og den vurderingen som foretas av den eksterne er i alle fall ikke et endelig vedtak, men et råd og eventuelt et forslag til hva ansvarlig ledelse, sier Bernt.
Kravet om habilitet gjelder alle
I saken om den årelange konflikten ved ILU ble en fagseksjonsleder vurdert som habil til å delta i saksbehandlingen, selv om hun er intervjuet som berørt i saken.
- Denne habilitetsvurderingen er vanskelig å forstå, sa NTNU-professor Per-Odd Eggen da.
Selv om fagseksjonslederen ble vurdert som habil, står det likevel i habilitetsvurderingen at «det er gode argumenter for at saken bør håndteres av instituttleder».
Fagseksjonsleder var kun med som saksbehandler i denne saken, og skulle dermed ikke ta en endelig vurdering.
- Det er nok årsaken til hvorfor de ble vurdert habil, men det er feil, sier Bernt.
- En vanlig misforståelse om habilitet er at bare beslutningstakerne skal vurderes, men også alle som deltar i saksbehandlingen skal vurderes, sier han videre.
Plikten ble brutt
- Tilsatte og folkevalgte har plikt til å gjøre oppmerksom på forhold som kan føre til at det blir reist spørsmål om inhabilitet, slik at man kan unngå at dette blir et tema under saksbehandlingen og etter at vedtak er truffet.
Det er selvsagt at disse spørsmålene også må være berettiget for at man skulle påstå at det har forelugget et brudd på plikten. Men det mener Bernt det gjorde i Eines tilfelle.
- Er det en forutliggende varslingssak mellom partene, er det en motsetning som vil kunne gjøre noen av sidene saken gjelder, inhabile, sier Bernt.
Han forklarer at inhabilitet er et objektivt forhold «som er egnet til å svekke tilliten til» en tilsatt eller folkevalgt pga. hens personlig tilknytning til en sak som skal behandles av et offentlig forvaltningsorgan eller noen som er part i denne.
- Dette er en helt konkret og objektiv vurdering, og innebærer ikke noen form for mistillit til vedkommende.
Videre forteller Bernt at inhabilitetsreglene er viktige ikke bare for å unngå gale vedtak, men også for tilliten til institusjonen, både hos de som er part i sak, men også i befolkningen ellers.
Alvorlig konflikt kan gjøre at behandlingen blir vurdert som inhabil
- Hvis det er tvil om habiliteten, bør vedkommende ikke delta i behandlingen av saken. Dette gjelder både den som utreder og den som avgjør saken, skriver Hanne Meldal fra Arbeidstilsynet i en epost.
Meldal forteller videre at Arbeidstilsynet ikke kan uttale seg om noen konkrete saker, men kan si på generel basis at varslingssaker med potensielle interessekonflikter bør løftes til et høyere nivå eller vurderes av en uavhengig instans.
- I saker med påstander om alvorlige konflikter eller svekket tillit til ledelsen, kan hensynet til objektiv og upartisk behandling tilsi at det bør vurderes ekstern bistand. I slike tilfeller kan det være en risiko for at behandlingen vurderes som inhabil etter forvaltningsloven § 6 dersom den som saksbehandler kan ha bindinger eller være underlagt den ledelsen som er berørt, skriver hun videre.
