Ytring

Ytringsfrihet, akademisk ytringsfrihet, og styrearbeid

Styremedlem Skallerud redegjør for hvordan ytringsfriheten praktiseres i NTNUs styre. Han spør så om instituttstyrene har tenkt på det samme.

- Jeg oppfatter at det er høyt under taket i styret for at vi kan ytre oss. Et viktig poeng her er at vi i styret har diskutert dette ved flere anledninger, skriver Bjørn Skallerud, før han spør om instituttstyrene har gjort det samme.
- Jeg oppfatter at det er høyt under taket i styret for at vi kan ytre oss. Et viktig poeng her er at vi i styret har diskutert dette ved flere anledninger, skriver Bjørn Skallerud, før han spør om instituttstyrene har gjort det samme.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Ytringer

Det er flere eksempler de siste årene på at ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet i UH-sektoren er problematisk å håndtere. Disse ordene er essensielle for et velfungerende samfunn og universitet. Ytringsfriheten er en grunnlovsfestet rettighet hvor det meste av ytringer er tillatt. Alle innbyggere, også ansatte ved universiteter, står fritt til å mene noe om det meste. Ledelsen har ikke noe med å blande seg inn i dette. 

Akademisk ytringsfrihet er litt smalere, hvor f eks vitenskapelig ansatte ytrer seg som fagpersoner, og kommuniserer faglig informasjon og sine meninger knyttet til temaet. Kierulf-utvalget sier at akademisk ytringsfrihet også kjennetegnes av krav til kvalitet NOU 2022: 2 (regjeringen.no) som medfører et ytringsansvar og overholdelse av vitenskapelige kvalitetsnormer. Akademisk frihet betyr at den vitenskapelig ansatte selv velger forskningstema og metode. 

Et universitet er veldig forskjellig fra f eks en privat bedrift. Ved universiteter vil man ha faggrupper som forsker på beslektede tema med helt forskjellige løsninger. Disse gruppene har frihet til å ytre seg ut fra sitt ståsted. I en bedrift vil dette være lagt begrensinger på. 

Debatten om kjernekraft versus andre typer energiløsninger (for eksempel vindkraft) er et godt eksempel på det. NTNU har grupper som forsker på disse temaene. De må stå fritt til å formidle ny kunnskap om dette og diskutere fordeler og ulemper. Ledelsen skal ikke legge begrensninger på ansattes akademiske ytringsfrihet.

Ytringer og styrearbeid

Så til det siste ordet i overskriften. Det har ikke vært mye fokus på styrearbeid og hvordan man som styremedlem skal forholde seg til (akademisk) ytringsfrihet. Her er det behov for avklaringer og praktiske løsninger. 

NTNU har styrer på alle tre nivåer. Styrene er sammensatt av interne, eksterne, og studenter. Styreleder er ekstern og kommer ofte fra en større privat bedrift eller organisasjon. Flere av de eksterne representantene er ofte toppledere og har mye erfaring med styrearbeid fra privat næringsliv. Her ligger en kilde til forskjellig tilnærming til styrearbeid. 

De internt valgte styremedlemmene jobber under akademisk ytringsfrihet og er ikke interessert i å bli dressert av hverken styreleder eller universitetsledelse. Hva skal man som intern representant si og mene i generelle saker som har med universitetet å gjøre, og hva skal man si og mene om konkrete styresaker som skal opp til behandling? Dette er det ikke alltid enkelt å finne løsninger på. En variant er selvfølgelig ikke å ytre seg, eller å svare mediehenvendelser med «ingen kommentar» eller «styreleder uttaler seg om dette». 

Dette er vanlig praksis i private virksomheter. Det strider mot vår vitenskapelig legning å gå for en slik løsning. I NTNU-styret har vi hatt bra diskusjoner om hvordan vi skal praktisere dette. Vi har en forretningsorden som vi skal forholde oss til Styrets forretningsorden - NTNU. Den er absolutt viktig og nyttig. 

Vi har aksept i styret for at enkeltmedlemmer (les vitenskapelig ansatte) kan ytre seg som universitetsansatt om aktuelle saker, også styresaker. Hvis man skriver en kronikk som er relevant for styresaker så bør alle styremedlemmene få dette umiddelbart (de eksterne leser ikke Universitetsavisa hver dag) slik at de er informert og kan svare på eventuelle mediehenvendelser. 

Vi skal heller ikke drive styrebehandling av saker i media. Hvis jeg uttaler meg prøver jeg å holde meg ganske nøytral, og heller ikke konkludere. Konklusjoner tas i styremøtene. Hvis man er uenig i vedtak kan man få med protokolltilførsel. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Etter vedtak er fattet så forholder man seg til det, selv om man ikke er enig i alt som står i vedtaket. For et valgt, internt styremedlem må man balansere sin lyst til å ytre seg om styresaker som individ med at man er med i et kollegium (styret) som skal drøfte og vedta.

Instituttstyrene

Jeg oppfatter at det er høyt under taket i styret for at vi kan ytre oss. Et viktig poeng her er at vi i styret har diskutert dette ved flere anledninger. Nå kommer jeg omsider til hovedpoenget: har man diskutert dette i instituttstyrene? Har man forretningsorden for instituttstyrene? 

I vår forretningsorden har vi et anvendelig punkt om innmelding av eventueltsaker :«Saker til behandling under eventuelt meldes inn ved møtets begynnelse. Saker som krever en formell beslutning i møtet, skal behandles som del av ordinær dagsorden. Typiske saker under eventuelt vil være korte spørsmål, oppklaringer eller ønske om mer utfyllende informasjon. Videre kan ønske om saker som skal behandles i kommende møter meldes inn under eventuelt». 

Hvis man ikke har laget kjøreregler/praksis for ytringsfrihet så kan et styremedlem få det på dagsorden ved å melde inn dette til eventuelt. Det er viktig at kulturforskjellen mellom eksterne og interne kommer på bordet. Som skisse til praksis kan man f eks si man har lov til å ytre seg om styresaker, men behandling og konklusjon tar man i styremøtet .

Medietrening?

Til slutt så passer det å minne om NTNUs kjerneverdier: kreativ, konstruktiv, kritisk, respektfull. De kan brukes i de fleste sammenhenger, også som hjelp til å sjekke hvordan ytringen din er formulert. De gir noen nyttige kjøreregler og er lette å bruke hvis man ytrer seg skriftlig. Men i en intervju-situasjon kan det være utfordrende å få til. Her må man be om sitatsjekk før det trykkes. Muntlig er man ofte friskere i uttalelsene, og journalistene er flinke til å få oss på glid.

De fleste av oss har lite eller ingen medietrening. Som vitenskapelig ansatte er vi også vant til å uttale oss klart og tydelig, uten å pakke svaret inn i bomull. Det skal vi fortsette med. Men litt medietrening for å forstå hvordan media opererer kan være nyttig for ferske styremedlemmer.