Jonas Gahr Støre til studentene: – Superdustene, det er oss

Kvelden åpnet i det lystige hjørnet, med Candiss som sang om en natt med Jonas. Versene utviklet seg mot det temmelig drøye, men en glad statsminister kastet det ene slengkysset etter det andre til jentene.

Så begynte alvoret.

Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen fant seg godt til rette i sofaen mellom de to utspørrerne Even Ljosland Dalaker og Ulrik Dager Sneve.

Statsministeren dro adspredt i strømpene og brettet buksebein mens han resonnerte, virket nærmest faderlig mens han titt og ofte klappet Sneve på skulderen under besvarelser fra utspørrere og sal.

Storsalen oppleves som en god setting for opplyst samtale, med tilbakelente politikere og en Storsal nokså full med fokuserte studenter. Få tente mobilskjermer ble observert.

Det er dritvanskelig

Etter å ha blitt spurt om KI–briller (Micaelsen: «Det er dritvanskelig, dritkrevende, jeg sier det rett ut»), skjermbruk (Støre: «Ipad er ikke dust. Men den kan brukes dust. Superdustene er oss»), teknologisk omstilling (Støre: «Vi skal beskytte arbeiderne, ikke nødvendigvis jobbene»), Putin (Støre: «Å snakke er ikke et tegn på svakhet»), digital avhengighet (Micaelsen: «Vi kan ikke la et regime et sted i verden komme og si: Nå skrur vi av Norge») oljeboring i Arktis (Støre: «Hvor er Arktis, egentlig?») slapp studentene til. Da kom spørsmålet mange lurer på:

– Kommer vi til å få jobb når vi er ferdige med å studere?

Da svarte statsministeren: – Fortsett å studere. Lær dere nye ting.

Jovisst.

 Vel var Støres svar noe mer utfyllende. Han mintes en gjennomgang om framtidige næringer han selv var involvert i for noen tiår siden, hvor ingen forestilte seg at laksenæringen skulle bli en nasjonal hit. Ingen kan si noe sikkert om hvilke næringer eller viktige arbeidsoppgaver som vil dominere norsk økonomi om 10–15 år.

Hva så med KI og arbeidslivet?  Det vet man jo ikke. Både Støre og Micaelsen refererte til det vi er inne i nå som en teknologisk revolusjon. Det som uansett gjelder, er å kunne faget sitt, være kritisk til kilder og forstå hvordan man anvender kunnskapen sin i møte med teknologien.

Frykter gammel teknologi

Så viste Støre til Sveriges statsminister for ti år siden, den gamle metallarbeideren Stefan Löfven, som besvarte spørsmålet om an fryktet ny teknologi slik:

– Jeg frykter gammel teknologi.

Å bli sittende fast i gammel teknologi er det verste som kan hende, da blir landet akterutseilt.

Støre ønsket likevel ikke å avfeie studentenes uro.

– Jeg vil ikke bare si «ta det med ro». Jeg forstår at folk stiller grunnleggende spørsmål.

Deretter kom oppfordringen om å fortsette å studere: – Lær dere nye ting.

Faren for utpresning

Den teknologiske utviklingen går svært raskt. Samtidig tar det lang tid å regulere byggingen av datasentre, som kan kreve store mengder kraft og beslaglegge natur. Bør ikke politikken reagere raskere, undret moderator. Til det svarte Micaelsen bekreftende.

Datasentre krever store mengder energi, og de tar plass i landskapet. Det er utfordrende å sikre nasjonal kontroll over utviklingen. Alt dette er viktig, medga digitaliseringsministeren.

Så er det dette: diskusjonen om datasentre må ses i sammenheng med den internasjonale teknologikonkurransen. Ok, KI-utviklingen drives av stadig større mengder data og datakraft. Samtidig har Europa gjort seg avhengig av teknologi og kapasitet fra andre verdensdeler. Micaelsen:

– Er det bare amerikanerne og kineserne som skal kontrollere denne delen av verdikjeden, i det som kan bli det største teknologiske gjennombruddet i vår generasjon? Eller skal vi også eie, drive og kontrollere noe av kapasiteten selv?

Micaelsen advarte mot teknologi anvendt som framtidig utpresningsmiddel:

– Vi kan ikke komme i en situasjon hvor et regime et annet sted i verden sier: Nå skrur vi av Norge.

 Tror ikke på brilleforbud

Ny teknologi kan også tas i bruk som utsetter folk for et personlig press. Stikkordet er KI–briller. I motsetning til sin forgjenger Karianne Tung går Micaelsen inn for framoverlent regulering av bruken. Men et generelt forbud mot KI–briller har han ikke noe tro på.

– Det kommer ikke til å fungere. Men det er dritkrevende.

Micaelsen viste til at det er vanskelig å forutse konsekvensene når stadig mer avansert teknologi blir en del av hverdagen.

– Er vi helt sikre på hva som skjer med samfunnet hvis vi nå introduserer en ny bølge av kroppsnær teknologi der vkameraer og opptaksfunksjoner er koplet til KI? 

Digitaliseringsministerens svar er nei.

– Det siste vi trenger er teknologi som får unge mennesker til å legge mer bånd på seg selv.

Kan du se opp, bestefar?

Støre – statsminister og bestefar – løftet fram de voksnes ansvar for egen handlemåte. Som statsminister går han inn for at de fire første skoleårene skal være en digital frisone. Ingen KI, lite skjerm, mye penn og papir. Som bestefar har det hendt at han har møtt statsministeren i døra:

– Jeg kan sitte med barn og barnebarn og si at du må ikke sitte og se på telefonen din, og så sitter man der selv. Tiåringen sa til meg: Kan du se opp, bestefar? Da blir jeg helt sånn ... Selvfølgelig kan jeg det. Se barnet i øynene. Ja, Iphone er dust, Ipad er dust. Superdusten, det er oss.