Sykehus og kommuner må samarbeide tettere for å gi folk helsehjelp der de bor, men mange kommuner er for små til å klare oppgaven, mener helsereformutvalget.
Tidligere NTNU-rektor og utvalgsleder Gunnar Bovim overleverte utredningen til helseminister Jan Christian Vestre mandag.Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
NTB - Anne Marjatta GøystdalNTB- Anne Marjatta Gøystdal
Publisert
Med en tykk rapport liggende på podiet presenterte utvalgsleder og tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim utvalgets anbefalinger. De vil gjøre store endringer i hvordan helsesektoren er skrudd sammen. Den skal legge grunnlaget for den største helsereformen på 25 år.
Det er særlig en aldrende befolkning som er krevende for små kommuner, påpekte Bovim. Han vil ikke si noe om hvor store kommunene bør være om kommunekartet skal settes sammen på nytt.
– Vi har klokelig ikke satt et tall på det, sa Bovim på pressekonferansen.
– Det har vi respekt for at man kan arbeide videre med. Det gjøres også utredninger i regi av kommunekommisjonen.
Les en oversikt over utvalget forslag i bunnen av saken.
Utvalget har blant annet sett på hvor ansvaret skal ligge for sykehusene. De har to forslag:
Flertallets forslag: Legge det overordnede ansvaret direkte til staten – under Helse- og omsorgsdepartementet. I praksis vil det innlemmes i Helsedirektoratet.
Ansvaret skal utøves gjennom dagens regionale organer. Utvalget foreslår også å redusere antall helseforetak fra dagens 20 til mellom 10 og 15.
Mindretallets forslag: Beholde de fire helseregionene, men fjerne styrene på de enkelte sykehusene/helseforetakene slik at sykehusene blir rene underavdelinger i regionen.
Bovim mener det vil bli et mer overordnet blikk på drift og investering i sykehusene ved å flytte ansvaret til staten. Det kan skje ved at Statsbygg bygger sykehusene, og så de leies ut til virksomheten. Eller at det bygges og overføres til virksomheten når de står klare.
– Da fremstår det jo i utgangspunktet gratis for virksomheten, men det hentes jo fra samme pengepotten. Det hentes fra helseministerens pengepott, sier Bovim.
Vil bli mer effektive
I dag er det 5 prosent av pasientene som har behov for 50 prosent av helsetjenestene, går det fram av rapporten. Noe av målet ved omlegging, er å unngå dobbeltarbeid og at folk havner i en runddans.
– Når vi gjør, når vi klarer å utnytte ressursen bedre for dem, så skaper vi rom for de 95 prosent andre, som bruker tjenesten i ny og ne, sier Bovim.
Dagens helseforetaksmodell ble rullet ut tidlig på 2000-tallet. Staten overtok ansvaret for sykehusene fra fylkene. Fire helseregioner ble opprettet slik at politikerne i regjering og på Stortinget skulle unngå for mye detaljstyring.
Utvalget har merket seg at det har kommet over hundre representantforslag og skriftlige spørsmål på Stortinget bare i løpet av det siste året.
– De er superkonkrete. Er det da sånn at Stortinget ikke lenger ønsker å ha en armlengdes avstand? sier Bovim til NTB.
Utvalget mener ny finansieringsløsning skal belønne lokal behandling. De går inn for innsatsstyrt finansiering i nærhelsetjeneste, men fjerne denne ordningen for akuttinnleggelser på sykehusene. Dermed vil sykehusene ikke lenger tjene på å legge inn pasienter som kunne vært behandlet lokalt.
Det anbefales også at staten tar ansvar for hele akuttkjeden, det vil si legevakt og legevaktsentraler slått sammen med dagens akuttmedisinske sentraler (AMK-sentraler) til fem regionale sentre.
Utvalget vil også ha felles vurdering i psykiatrien mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det skal hindre at så mange henvisninger blir avvist.
Fakta
Dette foreslår utvalget
Endret organisering av spesialisthelsetjenesten : Legge ned de regionale helseforetakene og overføre ansvaret for spesialisthelsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet. De lokale helseforetakene videreføres som egne rettssubjekter med styre, men antallet kuttes fra 20 til mellom 10 og 15.
Én lov : Erstatte dagens to tjenestelover med én felles helse- og omsorgstjenestelov for å sikre mer helhetlige og sammenhengende tjenester på tvers av forvaltningsnivåene.
Årlig stortingsmelding : En fast, årlig helsetjeneste- og omsorgstjenestemelding til Stortinget for å gi politikerne et samlet grunnlag for å drøfte utvikling, kapasitet, ressursbruk og investeringer på tvers av hele helsesektoren.
Større og mer robuste kommuner : Utvalget slår fast at mange små kommuner er for sårbare til å håndtere framtidens helseutfordringer og anbefaler kommunesammenslåinger for å sikre tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og fagmiljøer.
Fortsatt delt sørge-for-ansvar : Videreføre det todelte ansvaret, der kommunene har sørge-for-ansvaret for primærhelse- og omsorgstjenestene, mens staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Nærhelsetjeneste : Etablere nærhelsetjenester der kommuner og helseforetak avtaler å planlegge, organisere og yte tjenester i fellesskap tettere på innbyggerne – spesielt rettet mot pasienter med store og sammensatte behov.
Digitalt løft : Sterkere nasjonal styring og felles standarder, etablering av regionale IKT-virksomheter samt en nasjonal datadelingsplattform for å sikre sømløs deling av helseopplysninger i sanntid.
Sammenhengende akuttkjede : Ansvaret for legevakt og legevaktsentraler overføres til spesialisthelsetjenesten, kombinert med færre og større AMK-sentraler samt en felles digital inngangsport for innbyggerne.
Styrket psykisk helsevern : Økt døgnkapasitet for personer med alvorlige psykiske lidelser samt at spesialisthelsetjenesten overtar ansvaret for pasienter under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold ved å etablere egne overgangs- og sikkerhetsboliger.
Mer forutsigbart for private : Mer langsiktige avtaler med private aktører (særlig ideelle), samt at private med offentlig avtale gis myndighet til å vurdere pasienters rettigheter på lik linje med helseforetakene.
