Etisk utfordrende film for NTNU – etikk før og nå

Mange har nok sett filmen «Nr. 24», som åpner med en scene der den aldrede Gunnar «Kjakan» Sønsteby møter en skoleklasse for å diskutere «verdier». Temaet er hans egne erfaringer fra motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten under krigen. «Føler dere at dere er trygge?» spør filmens Sønsteby, og elevene nikker. «Det gjorde jeg og min familie også», fortsetter Sønsteby, «men så kom krigen og okkupasjonen». Så forteller han om aksjonene, motstanden, hva som skjedde med motstandsmenn og kvinner som ble arrestert, og hvordan familiene deres ble straffet av okkupasjonsmakten. 

Temaene okkupasjon og kollektiv avstraffelse er en rød tråd mellom «Nr. 24» og den israelske dokumentaren «NAZA» som hadde premiere nylig. I filmen får israelske soldater selv redegjøre for hvordan folkemordet i Gaza gjennomføres, dag for dag, gjennom de siste tre årene. NAZA er et israelsk militært akronym, og fungerer som en eufemistisk betegnelse på det antallet sivile tap som anses som forventet og akseptabelt ved israelske angrep.  

Til sammen minner de to filmene oss om at den israelske okkupasjonen og volden mot palestinerne må forstås som et folkerettslige overgrep mot et folk, overgrep som på et grunnleggende plan kan sammenlignes med det nordmenn erfarte under okkupasjonsårene 1940–1945. For palestinerne har imidlertid lidelsene vart lenger og antallet drepte er langt høyere.  

Aktivist siden han var 13 – nå hedres han av norske studenter

Før folkemordet mot Gazas befolkning begynte i oktober 2023, hadde Israel okkupert Vestbredden og Gaza i nesten 70 år. For Gazas del hadde Israel siden 2007 opprettholdt en blokade som ifølge FN hadde gjort området til en humanitær katastrofe. Israelske regjeringer, militæret og bosetterbevegelsen viser ingen respekt for palestinske liv og rettigheter, men forventer at palestinerne frivillig gir fra seg jord, hjem og landsbyer til israelske bosettere og forlater Palestina. Per august 2026 var omkring 74.000 palestinere drept, blant dem omkring 20.000 barn, og rundt 200.000 alvorlig skadd. Dette har skjedd samtidig som den israelske hæren har lagt store deler av Gazas helsevesen i ruiner, gjennom omfattende ødeleggelser av sykehus, medisinsk infrastruktur og livsviktig nødhjelp.    

Denne brutaliteten er satt i system med det mest moderne av militære teknologi, utviklet og perfeksjonert av noen av verdens største våpenprodusenter. Filmen viser hvordan skillelinjene mellom sivile og stridende er helt visket ut og hvordan dette er med på å forklare de enorme dødstallene på Gaza. 

Hvis et familiemedlem er identifisert som «Hamas-medlem» er hele familien legitime mål – og for så vidt også hele nabolag. Soldatene i NAZA vitner også om KI og overvåkningsteknologien som brukes for valg av mål. De groteske detaljene som kommer frem gjennom de anonymiserte soldatintervjuene, er på ingen måte ny informasjon. Likevel gir intervjuene et rystende innblikk i hvordan avansert våpenteknologi og KI-systemer muliggjør og effektiviserer folkemordet på palestinerne, mens soldatene selv gjennomfører angrepene trygt fra kontorer i Tel Aviv. 

Den enorme og totale ødeleggelsen slike våpen kan bringe med seg, er også en brutal påminnelse om vårt etiske og moralske ansvar. I en tid preget av våpenkappløp, der den norske stat håver inn penger på krig må akademia utøve motmakt og våge å stille kritiske spørsmål. Ikke invitere produsentene av ødeleggelsen inn.  

Palestinaleiren er tatt ned: – Rektor sa stopp

NAZA aktualiserer kravene som Studenter for Palestina og Akademisk nettverk for Palestina har stilt til NTNUs styre siden våren 2024. Som et norsk statlig universitet er NTNU forpliktet til å respektere folkeretten og menneskerettighetene. Den internasjonale domstolen utreder Israels regjering for folkemord og har fastslått at Israels fortsatte okkupasjon av Gaza og Vestbredden, er ulovlig og må opphøre. Kravene er derfor: 

• At NTNU må stanse alt institusjonelt samarbeid med israelsk akademia og israelske bedrifter innenfor EU Horizon prosjekter og selvsagt alle andre typer av institusjonelt samarbeid, inntil Israel stanser folkemordet og avslutter okkupasjonen;   

• At NTNU ikke kan samarbeide med norske eller internasjonale bedrifter innenfor våpenindustri og overvåking, når produktene deres brukes i folkemordet i Gaza og til å opprettholde okkupasjonen. Slike samarbeider bryter med folkeretten, gjør NTNU til medvirkende i folkemordet, og er forskningsetisk uforsvarlig.