Hele den disponible rammen i årets oppgjør ble satt av til lokale forhandlinger, etter at det ikke ble gitt sentrale lønnstillegg i årets oppgjør.
Nå er forhandlingene ved NTNU ferdige.
På NTNUs internkanal Innsida opplyser universitetet om at det ble forhandlet om en pott på om lag 158 millioner kroner.
– Vi vet at mange ansatte har høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Potten gir ikke rom for å innfri alle lønnskravene, så noen vil nok dessverre bli skuffet, sier avdelingsdirektør Ros-Mari Berre i HR- og HMS-avdelingen i meldingen.
Etterbetalingen fra 1. mai vil etter planen skje i desember sammen med ordinær lønn.
HR-sjef Berre forteller til UA på e-post at de ble ferdige med lønnsoppgjøret fredag, innen fristen natt til 31. oktober.
– Nå skal vi kvalitetssikre tallene, og deretter sende ut brev til ansatte som har fått uttelling i det lokale lønnsoppgjøret i slutten av november, forklarer hun.
De går ikke ut med utfallet av lønnsforhandlingene før sperrefristen 23. november.
– Et magert år
Ved NTNU er det fire hovedsammenslutninger som forhandler om lønn: Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat.
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet (som hører til under Unio) ved NTNU Magnus Rom Jensen tror også at mange kommer til å bli skuffet over årets lønnsoppgjør.
Magnus Rom Jensen er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.Foto: Lene J. Løkkhaug
Den økonomiske rammen for årets oppgjør i staten er 4,4 prosent. Etter fratrekk for blant annet overheng og anslått lønnsglidning ble den disponible rammen til lokale forhandlinger 2,7 prosent av lønnsmassen.
Ettersom det ikke ble gitt sentrale generelle lønnstillegg i årets oppgjør, skulle hele den disponible ramma fordeles lokalt.
– Det er lite penger å dele ut i år. Da lå det i kortene at det kom til å bli et magert år for mange, forklarer Jensen til UA.
Han forteller videre at de selvfølgelig har gått inn i forhandlingene med et mål om å få best mulig uttelling for medlemmene, samtidig har det vært en ny situasjon å forholde seg til.
Tidligere var lønnspotten i staten splittet. Akademikerne og Unio hadde én felles pott, mens LO og YS hadde en annen.
I år satt alle de fire hovedsammenslutningene i samme forhandlingsrom og forhandlet ut fra én felles pott.
– Nå er det fire hovedsammenslutninger på samme avtale. Det er krevende, det skal jeg ikke legge skjul på, når det er flere interesser inn i samme lønnspotten.
Jensen forklarer at de kommer til å bruke tiden framover på å analysere oppgjøret.
Morten Mørch er hovedtillitsvalgt for Parat ved NTNU. I følge ham var det knyttet stor spenning til årets lønnsforhandlinger.
Morten Mørch er hovedtillitsvalgt for Parat ved NTNU.Foto: NTNU
Selve gjennomføringen av forhandlingsmøtene beskriver Mørch som effektive. Han forklarer samtidig at noen av deres medlemmer vil bli mer fornøyde enn andre over årets resultat.
– Det er tariffavtalens bestemmelser og kriteriene i lønnspolitikken som har vært førende for våre prioriteringer, og uttelling for enkeltmedlemmer varierer, så noen medlemmer vil dermed bli mer fornøyd enn andre, påpeker Mørch på e-post til UA.
– Usedvanlig komplisert og krevende
Øystein Moen, forhandlingsleder i Akademikerne ved NTNU er fornøyd med at det var mulig å komme til enighet innen fristen, slik at det blir utbetaling i desember.
Øystein Moen er forhandlingsleder for Akademikerne NTNU.Foto: Astrid Bramming Moen
– For noen ansatte hadde vi ønsket et bedre resultat, men det har kun vært 2,7 prosent til fordeling, påpeker han.
Ifølge Moen var organiseringen av selve lønnsforhandlingene usedvanlig komplisert og krevende.
– Det er ingen grunn til å legge skjul på at startfasen der en skulle bli enige om organisering av selve prosessen samt den avsluttende del av oppgjøret har vært usedvanlig komplisert og krevende.
Han mener det er lav sannsynlighet for at neste års lønnsoppgjør ved NTNU vil bli gjennomført med individuelle tillegg.
– Da tror vi det blir en kombinasjon av generelle tillegg og ulike gruppetillegg.
