Nordisk universitetssamarbeid i med- og motvind (og hvorfor vi trenger de beste hodene også i administrasjonen)

Kort tid før jeg skulle starte i stillingen som informasjonsdirektør ved NTNU, fikk jeg en telefon: «Vi har meldt deg på en konferanse på Island. Den starter fire dager etter at du begynner i jobben, så vi har også bestilt billetter til deg.»

Fakta

Anne Katharine Dahl

• Anne Katharine Dahl har jobbet med kommunikasjon gjennom det meste av sitt yrkesliv.

• Hun ble tilsatt som informasjonsdirektør ved NTNU i 1999. Dit kom hun fra en tilsvarende stilling ved Norges Geologiske Undersøkelser.

• I 2007 gikk hun over til stilling som seniorrådgiver ved ledelsen. De siste årene jobbet hun med kommunikasjon og mediestøtte ved Økonomifakultetet, mens Monica Rolfsen var dekan.

• I fjor valgte hun å gå av for aldersgrensen. I dag jobber hun som frilansjournalist, skribent og taleskriver, og fotograf.

• Dahl er utdannet journalist, med fordypning i forskningsjournalistikk.

Det ville vært blank løgn å si at jeg ble glad for initiativet. For det første hadde jeg en – høyst berettiget, skulle det vise seg – anelse om at de første ukene i den nye jobben ville bli særdeles hektiske, med mye å sette seg inn i. For det andre, og minst like viktig for den innvendige hoderistingen: Jeg var fullstendig vaksinert mot konferanser. Hadde deltatt på altfor mange. Altfor mye jabb, altfor lite konkret utbytte. Det var omtrent det siste jeg hadde lyst til å bruke av de verdifulle, første dagene på.

Så dro jeg selvsagt likevel. Konferansen det var snakk om, var en nordisk samling for kommunikasjonsmedarbeidere i universitetssektoren i regi av NUAS. Det var to år til neste gang. Case closed.

NUAS står for Det nordiske universitetsadministrator-samarbeidet. Med andre ord, administrasjonsfolket sin ekvivalent til det kanskje mer kjente NUS, som jevnlig samler rektorene og øvrig institusjonsledelse for å diskutere utdannings- og forskningspolitikk på nordisk nivå.  Nettverket består av 77 medlemsuniversiteter og høyskoler i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Grønland og Færøyene. Femten spesifikke faggrupper dekker ulike administrative fagfelt som kommunikasjon, HR, studieadministrasjon, IT, økonomi og forskningsadministrasjon. Det viktigste virkemiddelet er nettopp konferanser, webinarer og verksteder for erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og deling av ny kunnskap.

Som sagt, jeg dro. Motvillig. Og ble tatt på senga.

Av kunnskapsrike, inkluderende og særdeles kompetente kommunikasjonskolleger fra hele Norden. Av et faglig nivå på foredrag og workshoper som langt oversteg forventningene. Og etter hvert en gryende forståelse av hvorfor nettopp en nordisk ramme rundt erfaringsutveksling er så verdifull: Vi er forskjellige nok til at ulike erfaringer er spennende og berikende. Og like nok til at de er relevante.

Det nordiske samarbeidet har lange tradisjoner, selv om det har gått i bølger. En ny geopolitisk situasjon har de siste årene ført til at Norden som region har fått betydelig større oppmerksomhet. Nordisk samarbeid blir i dag igjen betraktet som en ubestridt sikkerhetspolitisk og økonomisk nødvendighet.

Press på demokratiske verdier er en påminning om hva Norden først og fremst har felles, nemlig selve verdigrunnlaget. Et verdigrunnlag som har vokst frem gjennom delt historie, kultur og geografi.

Den verdien som kanskje i størst grad skiller oss fra andre, er høy grad av tillit. Tillit mellom mennesker. Tillit til myndigheter og politiske institusjoner.

Likhet og rettferdighet er også risset inn i det nordiske grunnfjellet. Den grunnleggende ideen om at alle mennesker har samme verdi, uansett bakgrunn, kjønn, religion eller legning er dypt rotfestet, selv om kommentarfeltene av og til kan tyde på det motsatte.

De nordiske landene er også blant verdens mest stabile og velfungerende demokratier. Ytringsfrihet og pressefrihet står sterkt. Det samme gjør åpenhetsprinsippet. Vi er nok mange som en smule beskjemmet må innrømme at Offentlighetsloven av og til har føltes som en irriterende stein i skoen når gravende journalister har vært på jakt i journalene. Men irritasjonen svelges med vissheten om at retten til innsyn i forvaltningen er en hjørnestein i demokratiet, som forebygger korrupsjon, kameraderi og maktmisbruk.

I 2019 lanserte Nordisk ministerråd en visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Universitetene spiller selvfølgelig en helt avgjørende rolle for at visjonen skal bli virkelighet. Kunnskap, fri forskning og utdanning er selve fundamentet for å klare både den grønne og den sosiale omstillingen.

Da koronapandemien slo inn året etter, bidro nettopp nordiske verdier som tillit, åpenhet, vilje til samarbeid og tro på kunnskap, til at de nordiske land håndterte krisen bedre enn de fleste. Samtidig viste erfaringene i ettertid at et sterkere nordisk samarbeid kunne ha gjort oss bedre rustet til å håndtere pandemien. Med dette bakteppet, var de tidligere NTNU-rektorene Anne Borg og Gunnar Bovim blant initiativtakerne til Mobilising the Nordics; konkrete tiltak for å revitalisere det nordisk samarbeidet. Blant anbefalingene var utvikling av en felles nordisk topplederutdanning innen høyere utdanning, forskning og innovasjon, og fellesnordiske digitale løsninger for livslang læring i universitetssektoren.

Det nordiske universitetssamarbeidet har lenge seilt i medvind.

En av suksessene er Nordic Five Tech (N5T). Den ble opprettet som et strategisk samarbeid mellom de fem ledende tekniske universitetene i Norden; NTNU, Chalmers, DTU og Aalto-universitetet. I tjue år har N5T budt på unike felles masterprogrammer, samarbeid om forskning, tilgang til forskningsinfrastruktur og utveksling. I tillegg er alliansen en nordisk stemme i internasjonale fora. Der bruker N5T sitt samlede nettverk til å fremme nordiske verdier innen utdanning; som bærekraft, flate strukturer og innovasjon.

Et annet flaggskip er NordForsk University Co-operation. Med en totalramme på 300 millioner kroner skal programmet bygge langsiktige forskningsmiljøer og øke forskermobiliteten på tvers av landegrensene. Nordplus gir økonomisk støtte til student og forskerutveksling, og et nettverkssamarbeid som også inkluderer de baltiske landene.

Men sannelig blåser det også motvind.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har truffet UH-sektoren med full kraft. Universitetene må håndtere strengere regler for eksportkontroll og tilsetting av internasjonale forskere. Cybersikkerhet og sikring av forskningsdata mot spionasje er høyt på dagsorden. Motvinden har også rammet økonomien. Eldrebølge og økte forsvarsbudsjetter skal finansieres, og blant områdene som har blødd kraftig i de seneste statsbudsjettene, er høyere utdanning.

Samtidig advarer stadig flere mot mer politisk styring og mindre autonomi. I alle de nordiske landene erfarer universitetene at tildelingene forskyves fra frie basismidler til politisk motiverte satsingsområder.

I år har NUAS 50-årsjubileum. Det ble markert på NUAS Forum 2026. Konferansen samlet rundt 800 deltakere under den høyst aktuelle overskriften University Sovereignty – Resilient Administration in a Rapidly Changing World.

Når verden endrer seg i rekordtempo og hverdagen i høyere utdanning blir stadig mer kompleks, er universitetene avhengige av en solid administrasjon; av kompetente og dedikerte administrativt ansatte. De beste hodene trengs også der tilretteleggingen for kjernevirksomheten skjer.

Det er de administrativt ansatte som oversetter politiske krav og nasjonale og globale endringer, til praktisk virkelighet. De er i deres kontorarealer organisasjonen rigges for omstilling, og rammebetingelsene som både studenter og forskere trenger for å lykkes, blir lagt. 

Det er nettopp disse medarbeiderne som blir litt mer kompetente, litt klokere og får en litt høyere himmel over arbeidet gjennom det nordiske nettverket i NUAS. Derfor ble denne kommentaren også en kjærlighetserklæring til NUAS. Fordi den fortjener det. Og fordi alle dyktige, dedikerte medarbeidere rundt på administrasjonskontorene fortjener NUAS.