Overvåkning og straff kvalitetsheving

Som læringsassistent har overgangen fra Blackboard til Canvas hovedsakelig vært en positiv opplevelse. Strukturen er veldig oversiktlig, det er lett å sortere ulike moduler, lage quizer, og en artig plattform å eksperimentere på for å forsøke å bygge opp under best mulig læringsmuligheter for studentene. Samtidig la jeg merke til noe som har skurret, og helt ærlig syntes har vært litt ubehagelig, men som jeg må innrømme at jeg ikke har kritisert utenom i mitt eget hode.

Heldigvis tok Aksel S. Waage til ordet og formulerte i en ytring det som har gått å plaget meg. Canvas gir meg tilgang til overvåkning som jeg ikke har lyst på, og som kjennes som et brudd på personvernet til studentene mine (og for så vidt emneansvarlige). Her er noen eksempler:

Samtidig blir jeg bekymret når jeg NTNU svarer på kritikken med en (etter min karakterisering) total mangel på kritisk blikk. Blant annet inneholder svaret ingen selvrefleksjon rundt dataen som samles inn, men heller at de ulike «rollene» ikke skulle hatt tilgang til dataen. Jeg tror veldig få studenter, ansatte, og læringsassistenter vil få deltakelse i emnet vurdert av en algoritme som gir 2/3 stjerner basert på hvor mange ganger du har åpnet filer, eller hvor lang tid du bruker på siden. Jeg, som Aksel i sitt siste innlegg, stiller spørsmål ved at denne typen data i det hele tatt skal samles inn.

Som en kommentar fra en underviser skriver i kommentarfeltet til NTNUs svar er jeg bekymret for at data kommer på avveie. Det er det latterlig at hovedkanalen for kommunikasjon mellom emneansvarlig, læringsassistent, og student «[...] ikke er ment for sensitive data og vi oppfordrer alle brukere til å ikke dele innhold av sensitiv art i systemet.». Må vi begynne med brevutveksling?

Ytring

NTNU har ikke tatt inn over seg problemet

I en tid hvor store dataselskap samler alt de kan av data for å kunne profittere på informasjon som kan videreselges til annonsører, hvor Microsoft, med beskjed fra Trump, sanksjonerer Den internasjonale straffedomstolen med utestengelse fra e-post, hvor  pervo-brillene til Meta er i fokus (og bannlyst ved Samfundet), er det slående hvor lite kritisk det later til at NTNU stiller seg til egne digitale system.

Trangen til å telle, måle, kvantifisere er stor. Med mer datagrunnlag besitter man mer informasjon for å kunne ta best mulig vurderinger. Men datainnsamlingen kan komme til et punkt hvor et mer kritisk blikk kan være passende, og hvor vi kan stille spørsmål ved om det er nødvendig. Kanskje dataene alltid har blitt samlet inn, og det først nå for min del har blitt synliggjort hvor mye informasjon om meg som faktisk dokumenteres. Enda mer skremmende.

Jeg etterspør en kritisk gjennomgang fra NTNU sin side om vi i større grad kan følge prinsippet om begrensning av nødvendig data, og stille oss mer kritiske til vår digitale suverenitet. Bidrar dataen som samles inn til «kvalitetsheving av emnet og som støtteverktøy for oppfølging av studenter»? Emneanalyse er skrudd av i mitt emnet, og jeg regner med det forblir slik.

Jeg vil avslutte med et sitat som jeg synes er passende. «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som kan telles, teller.» Vi bør kanskje stille spørsmål ved det vi teller litt oftere. Hvor lang tid brukte du på å lese denne ytringen? Hvor mange likes har den?