NTNUs nye musikkbygg må bli et varig mesterverk

NTNUs nye musikkbygg, kalt P4, skal samle Institutt for musikk under ett tak, og har en svært sentral plassering midt mellom Studentersamfundet og Hovedbygget på Gløshaugen. 

Skal virkelig NTNU gi musikken en kontorboks?

Dette er selve hjertet av NTNUs samlede campus og en ny inngangsport til campusområdet fra byen. Ambisjonen for Trondheim må være å skape et kraftsenter for utøvende og skapende musikkfag i møtepunktet mellom universitetet og byen.

Fredag 26. september ble en viktig avtale signert. Statsbygg inngikk en IPL-kontrakt, en såkalt Integrert prosjektleveranse, med entreprenør Veidekke AS og rådgivende ingeniør og arkitekt Norconsult AS for byggingen av det nye musikkbygget.

Dessverre vekker illustrasjonene som er offentliggjort bekymring.

Vi deler frustrasjonen til Frederik Nygård Stokvik, som spør “Skal NTNU virkelig gi musikken en kontorboks?” i et debattinnlegg i Universitetsavisa. 

Arkitektkonkurranse burde vært en selvfølge

Vi må presisere at illustrasjonene som sirkulerer i debatten er de som følger detaljreguleringsplanen som ble vedtatt av bystyret i mars 2023. Den vedtatte planen definerer volum, det vil si maksimale byggehøyder og byggegrenser, men den tar ikke stilling til materialer, farger eller den endelige arkitektoniske utformingen. Dette er oppgaver som nå skal løses av det integrerte teamet Veidekke og Norconsult.

På denne sentrale tomta, mener vi fortsatt at den beste fremgangsmåten ville ha vært en åpen arkitektkonkurranse for å sikre nyskapende, varige og funksjonelle løsninger. Både Hovedbygningen og Studentersamfunnet ble i sin tid til gjennom en arkitektkonkurranse, og er i dag bygninger som definerer Trondheims identitet. 

Å starte prosjekteringen uten en slik konkurranse, men gjennom en IPL-kontrakt, er etter vårt syn en tapt mulighet for byen. Frykten er at arkitekturen blir redusert til et spørsmål om risiko for budsjett og framdrift, og at svaret blir standardløsninger, heller enn en oppgave flere dyktige arkitekter kan bryne seg på for å sikre den beste, og vakreste, løsningen. 

En løsning for et bygg på ei sentral tomt som skal vare og bli stående til glede for mange i flere generasjoner fremover.

Respekt for et unikt sted

Tomta i Høgskoleveien er ikke bare sentral, den er også svært krevende, for den er omgitt av kulturminner av nasjonal verneinteresse. Det nye musikkbygget må stå i et samspill mellom det monumentale Hovedbygget, Studentersamfundets ikoniske arkitektur, Statsarkivet, Vollan gård, Elgeseter park, Høgskoleparken, og den unike, fredete dobbelt-alleen langs Høgskoleveien. Vi må sikre at nybygget foredler dette området uten å ødelegge den unike stedskarakteren.

Dette betyr at byggeprogrammet, selv om det skal sikre tilstrekkelige arealer for NTNU, ikke må bli for stort. Vi ser konturer av at den nye bebyggelsen introduserer en ny og større skala, som endrer bybildet betydelig.

Et nytt bygg bør underordne seg ikoniske Hovedbygningen og Studentersamfundet, sett fra sentrale siktlinjer som Elgeseter bru og Marinen. Vi må unngå å skape et nytt tyngdepunkt som visuelt konkurrerer med de historiske markørene i bybildet, og vi oppfordrer derfor Statsbygg og NTNU til å se på hele strekket fra Samfundet opp til Hovedbygningen under ett, istedenfor å presse inn et altfor stort byggeprogram på en for liten tomt. 

Kanskje kan hele strekket løse noen av musikkens behov, tenk sambruk av bygningensmassen, med konserter i Studentersamfundet eller øvingsrom i det ærverdige Statsarkivet.

Varig og vakker arkitektur

Debattant Frederik Nygård Stokvik, som er styreleder i Ny Urbanisme Norge og medlem av Arkitekturopprøret Norge, skriver mye bra i sitt innlegg, men presenterer to såkalte motforslag med en arkitektur inspirert av neoklassisisme og nyromansk stil. 

Byarkitekten mener at dette ikke er den riktige veien å gå. Løsningen er ikke å kopiere Hovedbygget, men å søke god arkitektonisk kvalitet på andre måter.

Dette kan løses på mange måter, men arkitekturen må være:

- Vakker og varig: Arkitekturen må være vakker, og materialene og løsningene må være holdbare og bidra til funksjonell og estetisk kvalitet over tid.

- Stedstilpasset og karakterfull: Utformingen må samspille med den verneverdige bebyggelsen og byrom, og foredle området. Dette betyr blant annet at skalaen må reduseres og lange fasader brytes opp.

- Menneskevennlig: Bebyggelsen må ha aktive og utadrettede fasader på gateplan, og vise frem aktiviteten innendørs og skape et levende gatemiljø.

Når vi bygger et eget musikksenter, må vi tørre å skape arkitektur som uttrykker all musikken, rytmen og harmonien som bygget inneholder - og ikke kun levere funksjonelle og uttrykksløse kasser. Arkitektur er, i likhet med musikk, et skapende fag, som kan berøre og berike oss. 

Vi inviterer Statsbygg og IPL-teamet til en åpen og offentlig prosess for det nye musikkbygget, der arkitekturen i seg selv, og tilpasning til de verneverdige og unike omgivelsene diskuteres med bådekulturminnefaglige myndigheter, Byantikvaren og Byarkitekten - og ikke minst byens innbyggere.