NTNU skulle bygge ned avsetningene. I stedet gikk universitetet nærmest i null. Nå vurderer ledelsen risikoen for at penger ikke blir satt i aktivitet som kritisk.
Neste tirsdag vil NTNUs styre få lagt fram den økonomiske tilstanden etter årets fire første måneder. Nok en gang brukes det mindre penger enn planlagt.Foto: Tore Oksholen
NTNU sliter fortsatt med å bruke penger i det tempoet styret har vedtatt.
Universitetet gikk ut av 2025 med over 1,3 milliarder kroner på bok. I første tertial i år var planen å bruke av sparepengene, eller avsetningene, som det heter på budsjettspråket.
Ifølge tertialrapporten som skal legges fram på styremøtet 16. juni budsjetterte NTNU med å bruke 233 millioner kroner mer enn bevilgningen i perioden januar til april.
Slik gikk det ikke. Resultatet ble 3 millioner kroner i pluss. Dermed gikk NTNU i praksis i null, og avsetningene økte svakt i stedet for å bli bygget ned.
Budsjettavviket er på 236 millioner kroner. Det tilsvarer 8 prosent av bevilgningen.
«Hittil i 2026 har vi hatt et økende aktivitetsnivå, men aktivitetsnivået har likevel vært lavere enn planlagt. Rektor vurderer at selve økonomien er forsvarlig, men at avviket fra plan viser at vi fortsatt ikke har avstemt budsjett og aktivitetsnivå godt nok», skriver rektor Tor Grande i sin vurdering.
Fire hovedårsaker
Forklaringen er i stor grad den samme som i 2025: Aktiviteten kommer senere enn planlagt.
I styrepapirene peker rektor på fire hovedårsaker: utsatte ansettelser, forsinkede investeringer, fortsatt svak budsjettpresisjon og usikre økonomiske utsikter på lang sikt.
Selv om NTNU igjen bruker mindre penger enn planlagt, er rektor bekymret for økonomien framover. Rektor peker blant annet på fallende bevilgninger, hardere konkurranse om studentene og lavere ungdomskull fra 2030.
«Konkurransen om de beste og mest motiverte studentene tilspisser seg. Den demografiske utviklingen i Norge viser at ungdomskullene synker fra 2030. For NTNU er det også en særlig utfordring at færre velger realfagsfordypning i videregående skole, noe som direkte påvirker rekrutteringsgrunnlaget til hovedprofilen», skriver rektor.
Selv om NTNU i det korte løp har mye penger til overs, er det ventet mindre penger i kommende år.
88 årsverk borte
På lønn bruker NTNU 77 millioner kroner mindre enn planlagt.
Fra utgangen av 2025 til utgangen av april 2026 hadde NTNU totalt 88 færre årsverk. Nedgangen omfatter blant annet 32 færre årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og 33 færre årsverk i rekrutteringsstillinger.
Rekrutteringsstillinger omfatter blant annet stipendiater. Rektor har tidligere uttrykt bekymring for nedgang i slike stillinger.
NTNU skriver at noen enheter er i planlagt nedbemanning. Ved andre enheter handler det om utsatte ansettelser. Enhetene holder igjen og skyver nyansettelser fram i tid for å sikre økonomisk handlingsrom.
I styrepapirene står det at dette får konsekvenser for kjernevirksomheten, både når det gjelder kapasitet og kompetanse.
Det største avviket ligger likevel på drift. Her er kostnadene 191 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Investeringsforsinkelser og lavere drift
På investeringer bruker universitetet 93 millioner kroner mindre enn planlagt. Det forklares blant annet med forsinkede eiendomsinvesteringer og forsinkede investeringer ved fakultetene.
NTNU skriver at eiendomsprosjekter normalt tar lengre tid enn planlagt. Prosjektene skal derfor rebudsjetteres.
Samtidig peker organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad på store investeringsbehov framover.
I ledelseskommentarene skriver han at store byggeprosjekter og masterplanen for eiendom vil gi økte behov for investeringer i brukerutstyr og vedlikehold av bygningsmassen. Ifølge Haugstad gjør dette det nødvendig med positive avsetninger.
Den vedtatte investeringsplanen for 2026 til 2030 er på 920 millioner kroner.
Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fellesadministrasjonen skiller seg ut med størst budsjettavvik.
Ved IE-fakultetet gjelder avviket både investeringer, drift og lønn. Ifølge styrepapirene skyldes det blant annet ansettelseskontroll, omlegging av økonomimodellen og store strategiske midler som tar tid å gjøre om til aktivitet. Fakultetet hadde ansettelseskontroll fram til 1. februar 2026.
Også i Fellesadministrasjonen ligger pengebruken an til å bli lavere enn planlagt. Fellesadministrasjonen skulle bruke av oppsparte midler i 2026. Nå venter NTNU at forbruket blir 75 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Forklaringen er blant annet at midler som skulle gått videre til fakultetene, skyves til neste år. I tillegg er byggearbeider forsinket, og det mangler kapasitet til å gjennomføre enkelte tiltak.
Årsprognosen etter første tertial viser at NTNU venter kostnader på samme nivå som inntektene i 2026.
Budsjettet la opp til høyere kostnader enn inntekter. Hvis prognosen holder, vil NTNU dermed bruke 198 millioner kroner mindre enn planlagt i år.
I fjor ble avviket betydelig større enn prognosene tilsa. Den ventede økningen i forbruket kom aldri. Rektor skriver at NTNU siden har jobbet med å gjøre prognosene mer realistiske.
Fakultetene venter samlet å bygge opp avsetningene med 100 millioner kroner. Fellesadministrasjonen venter å redusere sine avsetninger med 103 millioner kroner.
NTNU understreker samtidig at enheter med avsetninger over korridoren ikke får inndratt midlene. Rektor skriver at midlene skal kunne brukes over tid, og at enhetene skal være trygge på at avsetningene er disponible til å gjennomføre planene sine.
Kritisk risiko
I risikobildet for våren 2026 har NTNU lagt inn en ny risiko: at universitetet ikke klarer å sette disponible midler i aktivitet i tråd med vedtatte budsjetter og planer.
Risikoen vurderes som kritisk ifølge matrisen som ligger vedlagt i papirene.
I styrepapirene står det at store avvik mellom budsjett og regnskap kan svekke NTNUs evne til å oppfylle samfunnsoppdraget. Risikoen knyttes blant annet til reduksjon i årsverk, høy turnover, utsatte stillinger, forsinkelser i rekrutteringsprosesser og fortsatt svak budsjettpresisjon.
