NTNU ville unngå oppsigelser, skjevheten kan ta årevis å rette opp

Da NTNU skulle kutte, var strategien å unngå oppsigelser. I styremøtet mandag innrømmet ledelsen at prisen har vært en skjev omstilling, der noen enheter har for mye kapasitet og andre for lite.

Flere personer i formelt møte rundt et konferansebord
Tor Grande og Bjørn Haugstad lyktes i å unngå oppsigelser ved universitetet, samtidig anerkjenner de at resutatet ble en nedbemanning som i liten grad var styrt.
Publisert Sist oppdatert

Da NTNU-styret behandlet årsrapport og regnskap mandag, kom det en åpen erkjennelse fra ledelsen om hvordan omstillingen har rammet universitetet.

Rektor Tor Grande viste til at NTNUs bevilgninger er redusert med 265 millioner kroner siden 2019. De siste årene har NTNU jobbet med å tilpasse seg til en ny økonomisk realitet.

For et stort universitet kommer ikke slike tilpasninger med én gang, understreket han. Store endringer i studieporteføljen kan bruke flere år på å slå inn, mens kutt i finansieringen kan komme raskt.

- Dette har gjort at det er en ubalanse på NTNU, fordi vi har hatt nedbemanning som har vært gjennom naturlig avgang, og at NTNU-ansatte har sluttet. Og det har ikke vært en strategisk nedbemanning der kanskje behovet, eller der økonomien har vært nødvendigvis strammere, sa Grande.

Flere personer sitter rundt et konferansebord i et formelt møte.
NTNUs styre møttes mandag morgen for å gjennomgå økonomien og virksomheten i fjor.

Ubalanse i NTNU

Universitetet har blitt mindre, men ikke nødvendigvis på de riktige stedene.

I styresaken om årsrapport og årsregnskap for 2025 går det fram at NTNU hadde 294 færre årsverk ved utgangen av 2025 enn året før. Styrepapirene beskrives det uro og bekymring i organisasjonen, blant annet knyttet til økonomisk press og usikkerhet om videre omstilling.

Det samme poenget ligger også i årsrapporten. Der heter det at naturlig avgang har vært det foretrukne virkemiddelet for å tilpasse bemanningen til nytt bevilgningsnivå, men at dette ikke nødvendigvis skjer på de områdene som har fått reduserte studenttall. Resultatet, skriver NTNU selv, er ubalanse i organisasjonen.

Universitetsavisa har tidligere skrevet om at reduksjonen i ansatte primært har skjedd i nedgang i vitenskapelig ansatte.

Universitetsavisa har også tidlgere omtalt at NTNU hadde et enormt underforbruk i fjor. Noe som har resultert i store avsetninger og behov for å bruke mye penger på langtidsinvesteringer.

- Ikke tatt strategisk

Grete Aspelund styremedlem minnet om at styret har vært innom dette mange ganger tidligere, og stilte spørsmål ved hva slags signal NTNU sender når betydelige reduksjoner siden 2019 i stor grad er tatt gjennom naturlig avgang og ikke gjennom en mer strategisk styrt prosess.

- Vi har jo berørt det mange ganger, at nedbemanningen og de kuttene, særlig på lønns- og personalkostnad, ikke har vært tatt strategisk. Så hvilket signal sender det for framtiden, spurte hun.

Grande svarte at mye av forklaringen ligger i uforutsigbare rammevilkår. Han pekte på at inntektssvikten ikke har vært mulig å forutsi på forhånd, fordi den i stor grad avhenger av politiske beslutninger i Stortinget. Nettopp derfor, sa han, er kjernevirksomheten helt avhengig av mer forutsigbare rammebetingelser.

Grete Aspelund uttrykte bekymring for de langsiktige konskevensene av nedbemanning gjennom naturlig avgang.

- Strategien var å unngå å si opp folk

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad sa at NTNU i praksis har fulgt en klar strategi i nedbemanningen, men at de kanskje ikke har kommunisert det nok:

- Hovedstrategien i nedbemanningen har vært at NTNU skal unngå å si opp folk, sa Haugstad.

Han la til at dette grepet har hatt en tydelig kostnad.

- Hadde vi kunnet valgt å gå tøffere til verks, så ville vi jo ha truffet bedre i første forsøk. Men nå er vi i en situasjon hvor organisasjonen kommer til å bruke flere år på å rekalibrere seg, sa han.

Ifølge Haugstad er resultatet at noen enheter nå sitter med for mye kapasitet, mens andre har for lite. Han sa også at enkelte miljøer holdes igjen i investeringer eller nyansettelser fordi de må være med på «spleiselaget».

Dyrt med sluttpakker

Per Axel Koch fulgte opp med å si at når man bruker naturlig avgang i stedet for oppsigelser, blir omstillingen lettere tilfeldig. 

- Styret kan derfor i framtida, om det skal bli nødvendig, bli nødt til å diskutere mer målrettede, men fortsatt frivillige virkemidler, sa han.

Mot slutten av diskusjonen sa Grande at universitetet riktignok har klart å unngå oppsigelser, men at det er brukt andre virkemidler.

- Vi har da brukt andre virkemidler som koster, spesielt sluttpakker er ganske kostbart, sa rektor.