NTNU med over 1,3 milliarder på bok etter 2025

NTNU bygger opp avsetningene med 478 millioner kroner i 2025 og har i overkant av 1,3 milliarder på bok, ifølge tall som ble presentert under dagens styremøte av økonomidirektør Torbjørn Sæthre. 

Økonomiavdelingen jobber fortsatt med kvalitetssikring av nøyaktige tall og endelig regnskap er foreløpig ikke levert til Kunnskapsdepartementet. De endelige tallene legges fram for NTNU-styret i mars.

I oktober skrev UA om kraftig underforbruk i andre tertial, det vil si for to tredjedeler av året.

NTNU har brukt over en halv milliard mindre enn planlagt

NTNU hadde brukt 525 millioner mindre enn planlagt, og regnskapet viste et overskudd på 142 millioner i stedet for budsjettert underskudd på 383 millioner.

Den gang reagerte styremedlemmer på at penger risikerte å bli flyttet fra kjernevirksomhet til investeringer. Samtidig gjorde det store avviket fra budsjettet omstillingen vanskelig å forstå for ansatte.

- Det viser seg at det er masse penger her

Det at overskuddet er betydelig større enn tidligere forespeilet førte til skarp kritikk fra flere styremedlemmer under dagens styremøte.

- Vi hadde 2024 hvor man strammer kraftig inn, om man snakket om oppsigelser. Nå viser det seg at det er masse penger her, sa styremedlem Torberg Falch under dagens styremøte.

Han viste til at styret i oktober fikk presentert en prognose med et underforbruk på 307 millioner kroner, men mener tallbildet nå peker mot et langt større avvik. 

Prognosene presentert da ventet større forbruk for årets fire siste måneder.

- Fasiten er at man ikke har klart å hente seg inn på slutten av året, som man hadde som prognose den gangen, sa Falch.

- Må sees i sammenheng med investeringsplan

Rektor Tor Grande ba styret om å se årsresultatet og investeringsplanen i sammenheng. 

Han minnet om at avsetninger til andre formål enn investeringsplanen ikke skal overstige 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, og at NTNU derfor styrer etter en «avsetningskorridor».

Dette vil si at de forsøker å styre slik at de ender innenfor et intervall som både gir en trygg buffer og samtidig ikke blir så høyt at midlene bindes i investeringer.

NTNU-planen: Mindre penger, mindre aktivitet

5-prosentregelen betyr i praksis at NTNU kan ha 5 prosent av KD-bevilgningen som frie midler, mens alt utover må være bundet opp i øremerkede tildelinger eller investeringer eller risikere å miste pengene.

- Totalt sett så bygger vi avsetningen på NTNU med 478 millioner per nå. I regnskapet så har vi en overkant av 1,3 milliarder på bok, som er betydelig mer enn denne 5%-regelen. Den tilsvarer 412 millioner, sa økonomidirektør Sæthre.

Store avvik: investeringer, lønn og drift

Grande pekte på to hovedforklaringer på resultatet: inntektsgrunnlaget er noe høyere enn budsjett, og kostnadene er betydelig reduserte sammenlignet med budsjett.

- Det er egentlig det samme bildet som ble presentert overfor styret i oktober, sa Grande.

Refser uforståelig underforbruk: - En fallitterklæring

Sæthre viste til at underforbruket drives av flere forhold: forsinkelser og forskyvning av investeringer, lavere lønnskostnader og lavere driftskostnader enn budsjett la opp til.

På investeringssiden trakk han fram forsinkelser knyttet til Kjemiblokk 5 og Senter for psykisk helse, samt investeringer på fakultetene som er skjøvet til neste år. Han pekte også på at det samtidig har vært merforbruk på IT-infrastruktur og undervisningsrom.

På lønnssiden sa han at underforbruket er 181 millioner kroner. Han trakk blant annet fram pensjonseffekter, underforbruk på rekrutteringsstillinger og at det var færre faste ansatte enn budsjett, særlig i årets første åtte måneder.

På drift ble det vist til et positivt 274 millioner kroner. Det forklares med at budsjettet i stor grad la til grunn høy aktivitet samtidig som NTNU startet året i omstilling og holdt igjen kostnader tidlig i 2025. 

Han beskrev samtidig en tydelig økning i aktivitet fra september.

- Har stresset kjernevirksomheten mer enn nødvendig

Falch mente konsekvensene av underforbruket er langt mer alvorlige enn at resultatet ser pent ut. 

Han advarte mot at avvikene bidrar til at penger bindes opp i investeringer, og dermed i praksis blir mindre tilgjengelige for kjernevirksomheten.

- Underforbruket fører til at vi binder ting i investeringer, sånn at det ikke uten videre kan brukes til den primære virksomheten. Da er det bundet, og det er ikke noe vi kan gjøre med, sa Falch.

NTNU med solid overskudd i fjor

Han mente fakultetene kunne ha brukt mer på rekruttering og bemanning.

- Alle fakultetene kunne ha brukt mer på stipendiater, brukt vikarer ved sykefravær. Man har hatt en mye kraftigere nedgang enn nødvendig, sa han.

En del av diskusjonen dreide seg om underforbruk knyttet til rekrutteringsstillinger. Rektor Grande forsikret om at dette ikke betyr at stillingene forsvinner.

- Rekrutteringsstillinger er jo rett og slett utsatt ansettelse, sa Grande.

- Investeringsbehovet er mange ganger større enn avsetningene

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad forsøkte å sette debatten om avsetninger inn i et større bilde: NTNU har store og langsiktige investeringsbehov i bygningsmassen som langt overstiger det universitetet har mulighet til å sette av.

Han minnet om at styret vedtok masterplan for eiendom i desember 2024, og at den planen startet med identifiserte behov i størrelsesorden 6 til 8 milliarder kroner. 

I første periode ble prosjekter for om lag 800 millioner prioritert, og i neste periode ble prosjekter for mellom 2,5 og 3 milliarder prioritert, etter det Haugstad beskrev som en tøff prioriteringsprosess.

- En grunn til at vi kunne ha tatt for lett på underforbruk som et problem, er at vi vet at vi gjennom masterplanen har høyt prioriterte etterspurte prosjekter på NTNU. Langt utover det er det realistisk at vi skal klare å få satt av, sa Haugstad.

Han la til at prosjektene i masterplanen er begrunnet i bidraget til kjernevirksomheten, som verksteder og laboratorier, og signaliserte at det vil komme mer kontekst i saken styret skal få i mars.