Studenter om Husbanken-rapport: – Skremmende økning i husleia
De siste ti årene har prisene på en treroms steget med nesten 50 prosent. For studenter kan selv et kollektiv bli for dyrt.
Studenter immatrikuleres i Trondheim. Boligmarkedet er trangest i Oslo, men over tid blir det trangere i alle de store byene i landet.Foto: Sondre Olav Sivertsen/NTNU
NTB - Anna NesjeNTB- Anna Nesje
Publisert
Husbankens dagsferske rapport om situasjonen på leiemarkedet i 2025 viser at prispresset bare fortsetter. Særlig i storbyene, og aller mest i Oslo.
Husleien for en treromsbolig har i snitt økt med 47 prosent fra 2015 til 2024. Av denne økningen er 7 prosentpoeng bare fra 2023 til 2024, ifølge Husbanken.
Tendensen fortsetter i år. Leieprisene i de fire største byene steg med 3,4 prosent i første kvartal, viste nylig tall fra Eiendom Norge – den sterkeste veksten siden 2013.
Norsk studentorganisasjon mener prisveksten rett og slett er skremmende.
– Vi har et ekstremt tøft leiemarked. Om utviklingen fortsetter – og ingenting tyder på noe annet – kan vi ende med at foreldrebanken blir avgjørende for om en kan studere og bo i storbyene, sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold til NTB.
Leieprisene begynte å stige kraftig i andre kvartal 2022. Siden da har leieprisene steget med 28,9 prosent, langt mer enn veksten i konsumprisindeksen i samme periode. Den er på litt over 19 prosent.
NSO-lederen beskriver utviklingen som skremmende.Skjalg Bøhmer Vold
NSO mener økt studiestøtte er eneste rette medisin mot at bare de med velstående foreldre har råd til å studere i byene.
– Når vi ser at boligprisene øker med 3,4 prosent bare i første kvartal, da holder ikke en økning av studiestøtten med 2,1 prosent. Nå forventer vi at regjeringen leverer allerede i revidert nasjonalbudsjett, fortsetter Næss Røtvold.
Han vil også ha fortgang i byggingen av nye og langt flere studentboliger og leieboliger ellers.
Krise i heimen
For mange, både studenter og andre, er en økning i husleia nærmest katastrofal. Over én million av oss bor i en leid bolig. En av tre leietakere er i kategorien økonomisk utrygge, og selv små økninger i boutgifter kan få store konsekvenser.
– Når leieprisene øker, øker også risikoen for at husstander med lave inntekter presses ut av markedet. Bruken av midlertidige botilbud i kommunal regi har økt, også blant barnefamilier og unge. Flere står i fare for å bli bostedsløse, sier kunnskapsdirektør Hans Christian Sandlie i Husbanken.
De forrige tallene fra Husbanken om bostedsløse – fra november 2024 – viste at det da var rundt 4700 husstander uten fast bopel i Norge. Det var 500 flere enn året før.
I november i fjor gjennomførte NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) den åttende kartleggingen av bostedsløshet i Norge, og disse tallene legges fram først i neste uke. Ifølge SSBs tall fra mars i år var tallet 7357.
Løsningen på utleiepresset er ifølge kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) først og fremst å bygge mer. I tillegg må man stramme inn på privat utleie til blant annet turister.
– Vi har sett at det med korttidsutleie har gått veldig ut over utleiemarkedet og miljøet i nabolag. Derfor er vi i gang med viktige tiltak for å sette rammer rundt korttidsutleie, sa Skjæran til NRKs Dagsnytt 18 torsdag kveld.
Han viste også til at staten hjelper til ved at flere enn 130.000 mottar bostøtte, men Husbanken påpeker at støtten dekker mindre enn før.
– Husbankens analyser tyder på at mange bostøttemottakere opplever boutgiftene som svært belastende. Samtidig viser analysene at bostøtten reduserer boutgiftenes belastning i mindre grad enn tidligere, og at flere mottakere har behov for økonomisk sosialhjelp i tillegg, sier Hans Christian Sandlie.
– For få kommunale boliger
Samtidig som leiemarkedet blir stadig tøffere for dem med dårligst råd, svekkes sikkerhetsnettet fordi mange kommuner har for få kommunale boliger. Det gjelder særlig i Oslo og de andre store byene. Dette går utover spesielt svake grupper.
– Vi ser at antall tildelinger av kommunal bolig har gått ned, til tross for økt søknadsinngang, sier Sandlie.
Med andre ord er det flere enn før som får avslag. Det kan dreie seg om husstander med personer som har psykiske lidelser og rusproblemer, eller en av delene. Det gjelder også mange som søker kommunal bolig fordi de rett og slett ikke får endene til å møtes.
Nå blinker varsellampene i leiemarkedet, mener SVs boligpolitiske talsperson Anne Lise Fredlund.
– Arbeiderpartiet snakker mye, men leverer lite. Vi må sikre leietakerne bedre rettigheter, bygge flere studentboliger, og vurdere å øke bostøtten, sier hun.
Stortinget har gitt regjeringen marsjordre på å gjeninnføre tilskudd til kjøp av kommunale boliger, påpeker Fredlund.