Hun var første kvinne til å studere ved NTH, til hun ble mobbet ut. Nå får et NTNU-bygg hennes navn.
Aslaug Urbye begynte på NTH i 1910 for å studere til å bli sivilingeniør. Det tålte ikke hennes mannlige medstudenter.
Det er 1910 og NTH åpner. Salen er full av menn, bortsett fra kvinnen bakerst ved veggen. Hun fortalte siden at hennes mannlige medstuedenter hadde for vane å skrape med føttene straks hun kom inn i forelesningssalen. Hun ble siden beskrevet som «den eneste studenten uten skjegg.»Foto: Fredrik Hilfling-Rasmussen/NTNU Universitetsbiblioteket
Aslaug Urbye (Helberg) (1889-1978) startet studiene ved Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) etter at hun i 1907 ble nektet opptak ved Kristiania tekniske skole fordi hun var kvinne.
I 1909 ble hun laboratorieassistent hos Norsk Hydro på Notodden og deretter på Notodden salpeterfabrikk.
I 1910 ble hun tatt opp på NTH, som eneste kvinne på hele høyskolen.
Hun avbrøt NTH-studiene allerede etter halvannet år. Den offisielle årsaken til at hun sluttet, var en kronisk øyelidelse, men hun har selv fortalt hvordan hun opplevde ubehag i studiehverdagen.
Hun giftet seg i 1912, fikk fem sønner og bodde mesteparten av livet nær Rjukan, der ektemannen var med og opprettet Norsk Hydros salpeterfabrikk.
Kilde: NTNU
Nå har de fem byggene som utgjør de vesentligste nye delene
av det som blir NTNUs samlede campus, fått sine endelige navn. Drøyt hundre
ansatte og studenter fant veien ut på ‘veikrysset’ på campus Dragvoll utenfor
Café Sito, da den høytidelige avdukingen av navnene fant sted.
Prorekor Monica Rolfsen ledet navneutvalget og rektor tok den endelige besltunignen. I dag annonserte hun resultatet.Foto: Tore Oksholen
– Jeg må nok si at det ligger mitt hjerte nærmest å få navngi
et bygg etter Aslaug Urbye – som er den aller første kvinnelige siving–student
i kjemiteknikk, men som sannsynligvis ble mobba ut av studiet, fortalte Monica
Rolfsen til UA da hun foresto avdukingen av navnene.
Prorektoren for samfunnskontakt og formidling forteller at
navnekonkurransen ga rundt 300 forslag, fra de humoristiske til de overdrevent
seriøse. Så hva har man lagt vekt på da vinnernavnene ble kåret?
En sterk historie
– Vi har hatt et ønske om å få noen sørsamiske navn, siden
vi er et sørsamisk forvaltningsområde. Så har vi vært opptatt av at det kan
være noen navn, men vi har veldig mange mannlige navn på Gløshaugen i form av
alle disse gatenavnene etter tidligere rektorer, alle menn. Så derfor har vi
valgt å trekke ut to navn på kvinner – én som er veldig kjent, og én som er
helt ukjent, men som forteller en spennende historie som også handler om
inkludering og mangfold, forteller Rolfsen.
Den historien handler om Aslaug Urbye.
– Det er en sterk historie, som ingen har hørt om, men vi
skal jo henge opp bilder og fortellinger som skal være synlige til stede i
bygget, sier prorektoren.
Ordføreren stakk innom
Også Trondheims ordfører Kent Ranum kjente sin besøkelsestid
og stakk innom avdukingen.
– Jeg synes det var fem veldig gode navn og godt grunngitt
– to kvinnenavn og tre andre som reflekterer mye av Trondheims historie,
universitetets posisjon i byen. Så jeg synes det fletter både byggene og
gangbrua godt inn i den byutviklingen og den posisjonen NTNU har i Trondheim.
– Kommunen råder over mange bygg, noen kunne godt fått bedre
og oppdaterte navn. Er du blitt inspirert av det du har sett i dag?
– Vi har jo en del bygg og plasser og parker og sånn som
blir oppkalt etter personer, eller som gis en benevnelse, og det er jo for å
samle tråden rundt hvor vi kommer fra og hvorfor vi er der vi er i dag. Så jeg
synes det er et godt grep, og et riktig grep å bruke, når vi først nå skal
gjennom den store campussammenslåingen som vi har nært foran oss, sier ordfører
Kent Ranum.
Mange hadde møtt fram for å få med seg navnevalgene.Foto: Tore Oksholen
