Ytring
- Vi har bygget en utdanningsfabrikk
Universitetet skulle være et sted for konsentrert tenkning og langsom kunnskapsbygging. Nå er det også en produksjonslinje, skriver forfatter.
Foto: Elin Iversen/NTNU
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Det lukter ikke lenger støv og gamle bøker av universitetet.
Det lukter søknadsfrist.
Vi har bygget en utdanningsfabrikk.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Alle skal inn. Femårig løp. Produser kandidater. Rull dem ut. Litt teori, litt metode og litt refleksjon. Ferdig. Neste.
Du sitter der med vitnemålet og tenker: Hva kan jeg egentlig? Du kan skrive, du kan referere, du kan bruke ord som diskurs og kontekst uten å blunke.
Se deg rundt på campus.
Nå er det lag på lag. Rådgivere, seniorrådgivere, spesialrådgivere. Forskningsadministrasjon med egne avdelinger for søknadsstøtte, rapportering, kvalitetssikring, samfunnseffekt og bærekraftsintegrering.
Nye krav. Nye skjema. Nye kontrollrutiner. Alle nikker alvorlig.
Forskerne sitter og skriver om prosjektenes impact før de har funnet ut hva de faktisk har funnet. De rapporterer fremdrift i kvartaler. De optimaliserer publiseringspoeng. De blir små entreprenører i sitt eget fag. Akademisk kapitalisme i tweedjakke.
Hva med de stakkers studentene? De får høre at utdanning er nøkkelen til alt. Samfunnet trenger kompetanse. Samtidig trenger universitetet studiepoengproduksjon. Gjennomstrømming. Tellekanter. Studentene blir både kunder og råstoff.
Det finnes også møter som ingen husker hvorfor ble satt opp. Strategidokumenter ingen leser. Evalueringsskjemaer som evaluerer forrige evalueringsskjema.
Universitetet skulle være et sted for konsentrert tenkning og langsom kunnskapsbygging. Nå er det også en produksjonslinje.
En søknadsmaskin.
En rapportgenerator.
