Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I løpet av et halvlangt liv har jeg hatt flere ulike roller, både som tillitsvalgt, folkevalgt og styremedlem her og der, hvor jeg har måttet bla meg igjennom store bunker med sakspapirer. Det har gitt meg en bevissthet om at viktige nyanser i en del spørsmål, som kan få store konsekvenser, tidvis ligger gjemt i mindre detaljer i ulike dokumenter og saksframlegg. Det å finne fram til slike kan være en liten kunst, og det gjelder selvsagt også innad i organisasjoner som NTNU. Et lite ordvalg her og der kan berede grunnen for en bestemt tolkning i neste omgang, og så har plutselig ting endret seg. Et eksempel er når diskusjonen i NTNU-styret i 2025 lander på at man ikke trengte flere eksterne utredninger og konsulentrapporter for å ta stilling til valgt/ansatt rektor. Det er jeg i og for seg enig i. Noen måneder senere har denne formuleringen av enkelte plutselig blitt til at "styret har nok informasjon til å diskutere det og gjøre vedtak", og lignende utsagn.
Det kan se ut som en ørliten meningsforskyvning, men det første utsagnet innebærer at innspill fra organisasjonen (ikke eksterne utredninger) er viktige bidrag for å ta en avgjørelse. Det siste utsagnet peker på at prosessen i organisasjonen strengt tatt er unødvendig for dette spørsmålet. Den lille meningsglidningen har altså stor betydning for hvordan vi ser på den pågående prosessen rundt medvirkning og valg av ledelsesmodell ved NTNU.
Djevelen er med andre ord i detaljene.
Jeg har, i likhet med flere i NTNU-styret, hatt en bekymring om at sammensettingen av ressursgruppen som forbereder saken om medvirkning og ledelsesmodell skal påvirke innholdet. Det handler ikke om jeg tror at noen er korrupte (ingen av gruppens medlemmer har enn så lenge dukket opp i Epstein-filene). Det handler om noe så enkelt som at vi alle ser verden fra der vi står og at det både bevisst og ubevisst påvirker våre valg og handlinger på en lang rekke små og store saker. Det gjør selvsagt at jeg leser de forberedende notatene til diskusjonen ved NTNU med en viss mistenksomhetens hermeneutikk, men det gjør ikke, mener jeg, at det jeg finner er helt uvesentlig. Så jeg ber leserne på forhånd unnskylde at jeg, i tråd med arbeidsmåten jeg skisserte over, henger meg opp i noen detaljer og mindre formuleringer i bakgrunnsnotatet ressursgruppen har levert. Det at det er små detaljer gjør nemlig ikke at de ikke kan være viktige.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
En litt overraskende setning som jeg opplever lener ganske langt i én retning i dokumentet er å bare slå fast uten videre argumentasjon innledningsvis at "Av hensyn til beslutningslinjene er det en fordel å ha enhetlig eller todelt ledelse som gjennomgående prinsipp på tvers av nivåene." Dette utsagnet handler om at valgt rektor normalt innebærer en todelt ledelse med en administrativ leder i et parallelt spor.
Senere i notatet påpeker likevel utvalget at enhetlig ledelse på instituttnivå ble innført ved NTNU i 1998, på et tidspunkt hvor valgt rektor og todelt ledelse var pålagt og skulle være det i mange år ennå. Samtidig fortsatte også mange institutter ved NTNU å velge ledere helt fram til 2013, mange år etter at NTNU hadde innført ansatt rektor. Det har dermed åpenbart ikke opplevdes som et veldig stort problem for NTNU å ikke ha et gjennomgående prinsipp om likhet på alle nivå, all den tid institusjonen selv helt frivillig har valgt å ikke ha det i mange år.
NTNUs egen historie, samt situasjonen ved mange andre institusjoner viser at ulike kombinasjoner av todelt og enhetlig ledelse fint lar seg kombinere.
Fakta
Ronny Kjelsberg
- Ronny Kjelsberg er universitetslektor ved Institutt for fysikk. Han har hovedfag i astro-partikkelfysikk fra NTNU i 2003, driver nå og fullfører en doktorgrad i fysikkdidaktikk ved siden av vanlig jobboppgaver.
- Kjelsberg er mangeårig styremedlem i NTL NTNU. Fra denne høsten er han også vara til NTNUs styre (og til styret i Vitensenteret).
- Han er av de innfusjonerte fra tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, og var hovedtillitsvalgt i NTL der, i tillegg til sekretær i NTLs landsforening for universiteter og høgskoler før fusjonen.
I tillegg til dette kan jeg jo påpeke at NTNU har fått klarsignal fra departementet til å gjennomføre et rektorvalg som en del av en tilsettingsprosess. Det vil si at NTNU kan gjennomføre et valg, før NTNUs styre formelt ansetter vinneren. Da kan man til og med få enhetlig ledelse med valgt rektor.
Dette er viktig, fordi en framstilling av at det at man går for valgt ledelse nødvendigvis betyr at man må omorganisere alle ledelseslinjer over hele NTNU, vil kunne virke avskrekkende på svært mange.
Jeg tror det er mange ansatte og studenter ved NTNU som skulle ønske seg litt mer påvirkning og direkte innflytelse på valg av leder på nivå 1 ved institusjonen, men som ikke nødvendigvis ønsker å endre alt på nivå 2 og 3. Denne framstillingen som at det er, om ikke umulig, så i hvert fall svært lite ønskelig å gjøre en slik nivå-én-endring alene, skaper et feilaktig bilde som fra mitt perspektiv er tydelig til fordel for de som ønsker fortsatt ansatt rektor.
Det er viktig å få fram at ansettelse av rektor på ingen måte trenger å få disse konsekvensene. Det bestemmer vi helt selv.
En annen detalj fra bakgrunnsnotet er der det sier at "Todelt ledelse med valgt rektor og universitetsdirektør var normalordningen ved alle norske universiteter fram til 2016. Fra 2005 åpnet universitetsloven for at rektor alternativt kunne ansettes slik NTNU valgte å gjøre. Fra 2016 ble ansatt rektor og enhetlig ledelse den nye hovedmodellen."
Notatet framstiller ansatt rektor som hovedmodellen i loven i dag på samme måte som valgt rektor var det fram til 2016. Dette er en framstilling jeg mener er misvisende. I dagens lov framstilles de to alternativene slik:
"§ 4-5.Ansatt rektor
Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor er valgt etter § 4-6. Styret selv lyser ut stillingen og ansetter rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at studentene og de ansatte blir hørt.
Rektor er daglig leder for institusjonen innenfor de rammene styret fastsetter.
§ 4-6.Valgt rektor
Rektor kan utpekes ved valg dersom styret bestemmer det. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater kan velges som rektor.
Valgt rektor er styrets leder. På vegne av styret har valgt rektor det overordnede ansvaret for og skal lede og føre tilsyn med institusjonens virksomhet."
De to alternativene beskrives i hver sin paragraf og styrets flertall bestemmer hvilken ordning universitetet skal ha. Disse to ordningene er likestilt i lovverket. Hva man legger i "hovedmodell" er noe uklart. Jeg må anta at det er at begrepet hovedmodell ble brukt i proposisjonen som kom i forkant av loven, og muligens at paragraf 4-5 kommer før 4-6? Når det gjelder innholdet i loven er det derimot ingenting som prioriterer den ene ordningen foran den andre. Det var derimot slett ikke situasjonen før 2016, da var valgt rektor en tydelig hovedmodell, og det gjør at likestillingen halter.
I UH-loven fra 1995 var valgt rektor pålagt, i tråd med den lange akademiske tradisjonen som sikrer den kollegiale styring som internasjonale organisasjoner som bl.a. Unesco anbefaler. I loven av 2005 som var gjeldende til 2016 og som åpnet for unntak, står det klart hva som er hovedmodellen:
"§ 10-2.Valg av rektor
(1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av § 10-4, utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater."
Unntaket kommer ikke før i paragraf 10-4, og krever et kvalifisert flertall på 2/3 av styret:
"(1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille."
I tillegg til å kreve kvalifisert flertall ser vi her at selve lovteksten har tatt inn åpenbare bekymringer knyttet til ansatt rektor, og derfor pålegger at prosessen sikrer faglig og ledelsesmessig legitimitet.
Unntaket presiseres i kommentarutgaven til loven av J.F. Bernt hvor det påpekes at " Åtte medlemmer av styret må med andre ord stemme for et slikt vedtak. Vedtak om å gå tilbake til lovens normalmodell, med valgt rektor som styreleder, kan derimot treffes med vanlig flertall i styret."
I dagens lov kreves altså kun et rent flertall for å skifte modell begge veier, og lovteksten antyder ingen bekymringer om legitimiteten til den ene eller andre modellen. Det er dermed misvisende å framstille situasjonen i dagens lov hvor de to modellene er juridisk sett likestilt, som lik med situasjonen i loven før 2016, hvor ansatt rektor helt klart var en unntaksbestemmelse som krevde kvalifisert flertall og hadde såpass store betenkeligheter knyttet til seg at de måtte presiseres i lovverket.
Mens det i loven fra 2005-16 var åpenbart snakk om en hovedmodell, og at ansatt rektor var et unntak, er de to modellene i loven fra 2016 likt behandlet.
Dette er viktig å få fram i debatten, siden det å framstille noe som "normalen" og noe annet som et "unntak", fungerer ganske, ja, normerende, for ansatte og studenter som ikke har fulgt debatten om UH-loven så tett de siste 20+ årene.
Men det er altså ingenting unormalt med valgte ledere i sektoren. Det er tvert imot svært normalt.
En annen formulering som framstiller valgte ledere som noe unormalt i bakgrunnsnotatet, er når man skriver at "av de 21 norske universitetene er det i dag bare NMBU, UiO, UiB og UiA som har valgt rektor". Det er i og for seg riktig, men det interessante er hva man velger å si og ikke. De siste tiårenes runder med fusjoner og opprykk til universitetsstatus har som kjent snudd opp ned på sektoren. Noen ville dermed kanskje også finne det interessant at blant de fem eldste universitetene, den såkalte U5-gruppen, som man kan argumentere for har en lengre og dypere universitetstradisjon og er tyngre knyttet til en del tradisjonelle akademiske verdier, har et flertall på tross av press i retning mot mer management-styring av universitetet, valgt å holde fast på, og i tilfellet NMBU, gå tilbake til valgt leder. Igjen, det er ingenting feil som står i notatet, men det er de mange små valg om hva man velger å vektlegge og hva man velger å ikke vektlegge som gjør forskjellen.
Dette kan virke som pirking på små detaljer fra en som oppfyller NTNUs alternative verdier: Kritisk, kranglete, kverulerende og respektløs. Jeg mener likevel det er ganske viktig for at vi skal ha en opplyst og saklig debatt om ledelse å ha slått fast at det å ha en valgt rektor er en normal ordning i sektoren, at en endret ledelsesmodell på ingen måte trenger å bety at vi omorganiserer hele universitetet, og det at vi ikke trenger eksterne utredninger for å ta stilling til noe, ikke betyr at vi ikke trenger å lytte til ansatte og studenter.
Det var bare det.
