- Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyde med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere. Her må vi finne en bedre balanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Tall fra Studentbarometeret 2025 viser at 76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt. Det er en økning på tre prosent fra året før.
De mest fornøyde studerer religion, arkeologi og fysikk. Grunnskolelærerutdanningene hadde en liten økning i gjennomsnittlig tilfredshet fra året før, men er samtidig blant studiene med lavest tilfredshet blant studentene – sammen med lektor- og filosofiutdanning.
Minister for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere. Her må vi finne en bedre balanse, mener hun.Foto: Synne Mæle
Flere jobber ved siden av studiene
Andelen studenter som jobber ved siden av studiene øker. De jobber i gjennomsnitt 14,9 timer i uka – opp fra 14,5 timer i 2024. Samtidig fortsetter den faglige tidsbruken blant heltidsstudenter å falle; i snitt bruker de 14,7 timer i uka på organisert læringsaktivitet.
- At de fleste studenter jobber ved siden av studiene er positivt. Det gir inntekt, gode erfaringer og kontakt med arbeidslivet. Samtidig er det viktig at studentene bruker nok tid på utdanningen, og har det som sin viktigste jobb. Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger i overkant av 5000 kroner mer i måneden i tillegg til studiestøtten. Da skal man ikke trenge å jobbe 15 timer hver uke, sier Aasland.
Hun sier at de i 2026 vil fremme et forslag om å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. De har også satt ned et utvalg som skal se på studiestøtteordningen i sin helhet og om det er behov for endringer.
Bruker mindre tid på å studere
- Det er synd at det nærmest har blitt umulig å studere uten å være avhengig av deltidsjobb eller støtte fra foreldre for å få økonomien til å gå rundt, sier Sigve Næss Røtvold, leder i NSO om de nye tallene.
Han peker på at siden 2016 har det vært en jevn nedgang i hvor mange timer studenter bruker på faglige aktiviteter, og trenden fortsetter i år, selv om fallet er mindre enn i fjor. I 2025 bruker heltidsstudenter i gjennomsnitt 32,1 timer på faglig aktivitet hver uke, ned fra 32,4 timer i 2024.
Sigve Næss Røtvold mener rejgeringen må få festet studiestøtten til grunnbeløpet snarest.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Når vi studenter må jobbe mer får vi mindre tid til studier. Utgiftene våre har steget de siste 20 årene uten at studiestøtten har holdt tritt. Derfor trenger vi en styrket og mer forutsigbar studentøkonomi, hvor regjeringen må få fingeren ut og knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) slik Stortinget har bedt dem om, fortsetter Røtvold.
Tallene viser også at over 90 prosent av studentene bruker Kunstig intelligens (KI). Fra 2024 til 2025 økte andelen som ofte bruker KI fra 25 til 35 prosent.
Kunnskapsdepartementet skriver at KI-bruken varierer en del mellom fag, og at studentene bruker KI til ulike formål. Den største økningen i KI-bruk er til å kvalitetssikre og redigere tekst, oppsummere og som diskusjonspartner.
- Vi vet at svært mange bruker KI, men jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som fremmer læring. Jeg forventer at alle universiteter og høyskoler reflekterer over god og dårlig bruk av KI sammen med både ansatte og studenter. Her vil også ekspertutvalget i løpet av året komme med nyttig veiledning, sier Aasland.
Samtidig peker Norsk studentorganisasjon på at kun 21 prosent av studenter opplever at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI.
- KI er nå en integrert del av både studiehverdagen og arbeidslivet. Derfor må utdanningsinstitusjonene sørge for å gi oss studenter den kompetansen vi trenger, og sørge for god opplæring, slår leder Røtvold fast.
7 av 10 studenter har regelmessige fysisk undervisning. Det er på samme nivå som i 2024. 39 prosent av disse møter opp på campus 5 dager i uken – 46 prosent møter opp 3–4 dager i uken.
Totalt 89 prosent møter opp tre dager i uken eller mer. Kunnskapsdepartementet skriver at det ikke finnes noen tidligere sammenlignbare tall for å si om det er høyt eller lavt.
- Vi vet at studentene i for liten grad har kommet tilbake til campus etter pandemien. Årets tall kan tyde på at flere er på vei tilbake, og den trenden må fortsette, forteller Aasland.
