- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo har troen på løpende vurderinger av ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.
Rektor Curt Rice ved Oslomet ønsker ikke å bli husket som rektoren som la ned fakultetene. - Jeg synes det er vanskelig å forestille meg at jeg skal bruke masse krefter på å endre strukturer. Da er jeg mer interessert i innhold og utdanningsprogrammer, og det klarer jeg å gjøre noe med med den strukturen jeg har selv om den ikke er optimal, sier han. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Rektor Curt Rice ved Oslomet ønsker ikke å bli husket som rektoren som la ned fakultetene. - Jeg synes det er vanskelig å forestille meg at jeg skal bruke masse krefter på å endre strukturer. Da er jeg mer interessert i innhold og utdanningsprogrammer, og det klarer jeg å gjøre noe med med den strukturen jeg har selv om den ikke er optimal, sier han.  Foto: Tore Oksholen

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere et universitet på, men det er den beste vi har. Man kan alltid forestille seg mindre justeringer, men min tilnærming til dette er ikke å legge ned fakultetene. Min tilnærming er å stimulere til samarbeid på tvers av fakultetene, sier Curt Rice, rektor ved Oslomet.

I forrige uke tok Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø, til orde for en diskusjon rundt hvorvidt fakultetene er den mest hensiktsmessige måten å organisere universitetene på i fremtiden. Hun mener den nåværende modellen er til hinder for effektivt tverrfaglig samarbeid, og at den har ført til et behov for «forvaltningsorgan» for utdanninger som går på tvers av fakultetsgrensene.

Husebekk viste blant annet til Oulu universitet i Finland hvor forskningsgrupper, studieprogram og sentre blir direkte finansiert som et alternativ til fakultetsstrukturen. Oslomet-rektoren sier det er flere slike varianter som diskuteres, men at en slik omorganisering ikke vil være løsningen for å få mer tverrfaglighet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil ikke bli husket som han som la ned fakultetene

- Det er noen som snakker om å organisere universitetene i «Schools», slik at en i vårt tilfelle for eksempel ville fått en «School of engineering» og en «School of education», noe som kan bli litt mindre faglig sammensatt enn det fakultetene raskt blir. Men også her blir det uansett et mellomnivå, og hvis målet er tverrfaglighet er det ikke opplagt at rendyrkingen av faglig profil er løsningen heller. Jeg kan være enig i at strukturer hindrer, men man må akseptere at en har en struktur og stimulere den strukturen til å agere, sier Rice og legger til:

- Det er mange mulige tilnærminger, men jeg synes det er vanskelig å forestille meg at jeg skal bruke masse krefter på å endre strukturer. Da er jeg mer interessert i innhold og utdanningsprogrammer, og det klarer jeg å gjøre noe med med den strukturen jeg har selv om den ikke er optimal.

Han trekker blant annet frem et samarbeid mellom Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for teknologi, kunst og design ved Oslomet som et eksempel på to fakultet de prøver å få til mer samarbeid mellom for å utvikle et bedre tilbud innen helseteknologi. Han mener det er en bedre måte å øke tverrfagligheten på enn å legge ned fakultetene.

- Man får lov til å være rektor i kort tid, og det går utrolig raskt. Da vil jeg ikke at det jeg skal bli husket for er at jeg la ned fakultetene.

Stølen: - Alle strukturer har fordeler og ulemper

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) forteller at det hos dem har vært diskusjoner tidligere rundt organisasjonsstruktur.

- Generelt kan jeg si at enhver struktur har fordeler og ulemper. Det gjelder enten du har mer hierarkisk styring, mer flytende strukturer eller matriseorganisering på tvers, sier han.

Matriseorganisering er en organisasjonsform hvor ressurser og arbeidsoppgaver krysser hverandre, for eksempel i situasjoner hvor en henter inn personer fra forskjellige avdelinger eller miljøer for å jobbe sammen om et prosjekt.

- Den akademiske friheten er grunnleggende og gjør at mer autonomi og kollegiale trekk preger styringsstyrkturen på et universitet. Så vil det måtte balanseres mot mer hierarkisk og helhetlig ledelse. På samme måte er det nødvendig å ha en sterk disiplinær faglig organisering, samtidig som vi fremover må legge til rette for mer tverrfaglig tenkning. For å kunne få til god tverrfaglighet er vi faktisk avhengige av sterk disiplinær faglighet, sier Stølen.

Han forteller at UiO har startet en strategiprosess slik at de kan tilpasse ledelse og organisasjon til de målene og oppgavene de skal løse fremover.

- For en så stor akademisk virksomhet som UiO må vi antakelig ha en fleksibel struktur som ivaretar flere behov, både det dype og det brede. Det kan bety at den ikke er strømlinjeformet og enhetlig, men jeg tror det er viktig at vi hele tiden vurderer endringer som bedre legger til rette for forskning og undervisning.

Hansen: - Fakultetene rett for oss i den fasen vi er i

Ved et av landets yngste universitet, Nord universitet, har også organiseringsstrukturen vært oppe til diskusjon. Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen forteller at det ble gjort endel vurderinger i forbindelse med fusjoneringen for å få det meste ut av den.

- Vi endte med en ny organisering med fem fakultet uten institutter under seg. Det var mye som var nytt og ukjent da vi skulle bygge opp Nord universitet, og det ville vært en stor risiko om vi også hadde eksperimentert for mye med organisasjonsstrukturen, sier Hansen.

Hun mener at det velkjente organisatoriske verktøyet som fakultetene er er riktig for dem i den fasen de nå er i.

- Vi er i en fase hvor vi bygger oss opp, og noen elementer må ligge fast i en periode mens vi øker kompetansenivået, forskningsaktiviteten, samordner studiene og øker antall doktorgradskandidater. Derfor bør vi holde på fakultetet som en organisatorisk enhet i en god tid fremover.

Hun legger også til at Nord universitet i kraft av å være en liten institusjon lettere kan legge til rette for tverrfaglighet.

- Vi er ikke av de største, og hos oss kjenner de ansatte hverandre godt på tvers av fag. Derfor er det enklere for oss å legge til rette for tverrfaglighet i forskningsprosjekt og innen kvalitetsarbeid enn det er hos de riktig store institusjonene, sier den konstituerte rektoren.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forskningssenter ved NTNU får status som senter for miljøvennlig energi

To forskningssentre ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er tildelt 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ytring:

Vi trenger Bodø, og Bodø trenger oss, men vi trenger ikke Nord universitet

Universitetet i Tromsø greier det Nord universitet ikke klarer. Kommuner, næringsliv og regionråd på Helgeland bør heller samarbeide med UiT.

ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.

Regjeringen sier nei til å undersøke studenters levekår

De fire regjeringspartiene avviser et forslag fra Arbeiderpartiet om å gjøre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.