- Fakultetene hindrer tverrfaglighet

UiT-rektor Anne Husebekk mener fakultetsstrukturen er moden for diskusjon. - Dette er en modell som er til hinder for effektivt tverrfaglig samarbeid, sier hun.
Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø, viser til Finland. De har en struktur hvor forskningsgrupper, studieprogram og sentre finansieres direkte som et alternativ til dagens fakultetsstruktur. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø, viser til Finland. De har en struktur hvor forskningsgrupper, studieprogram og sentre finansieres direkte som et alternativ til dagens fakultetsstruktur.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Universitetene har mulighet til å organisere seg slik de vil, men i virkeligheten er det fakultetsmodellen som gjelder, sier Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø.

Hun mener den gamle og velkjente måten å organisere et universitet på nok var velfungerende tidligere, men at tiden nå er moden for å diskutere om det er den mest hensiktsmessige måten å organisere seg på også fremover.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Foreslår direkte finansiering

- Jeg etterlyser en diskusjon om fakultetsordningens styrker og svakheter, samt alternative måter å organisere et universitet på. Den nåværende modellen er til hinder for effektivt tverrfaglig samarbeid og har for eksempel resultert i et behov for «forvaltningsorgan» for utdanninger som går på tvers av fakultetsgrenser. En slik diskusjon ville vært spennende, men jeg tror det er ekstremt vanskelig å få til en endring, sier hun.

Husebekk viser til Finland hvor Oulu universitet finansierer forskningsgrupper, studieprogram og sentre direkte i stedet for å ha en fakultetsstruktur.

- En ny struktur må vurderes nøye. Det viktige er god ivaretakelse av studenter og ansatte i en dynamisk struktur hvor både disiplinfagene og profesjonsfagene får best mulig vilkår. Det vil føre til at universitetene kan løse samfunnsoppdraget på en måte som passer problemstillingen og institusjonen best.

- Fakultetsstruktur skaper silotenkning

Også Nifu peker på at organiseringen i fakulteter kan føre til mindre tverrfaglighet. I sin delrapport 2 fra følgeevalueringen av NTNU-fusjonen skriver de at informantene opplevde at «den nye fakultets- og instituttstrukturen skaper silotenkning og bygger en vegg mot tverrfaglig samarbeid».

I intervjuene som ble gjort i forbindelse med evalueringen, hevdet NTNU-ansatte blant annet at fakultetsgrenser og internt byråkrati gjør samarbeid på tvers vanskelig, for eksempel om veiledning av mastergradsstudenter.

- Vi gjorde en vurdering av hvordan vi bør organisere oss da vi jobbet med fusjonen, og konkluderte med at det hos oss er fornuftig å ha et nivå mellom instituttene og rektoratet. For oss er fakultetene en god måte å gjøre dette på, og jeg er usikker på hva alternativet skulle vært, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Vurderte organiseringen

Bovim forteller at det i vurderingene ble diskutert hvorvidt fakultetene skulle deles opp i de tradisjonelle fakultetene, om det skulle opprettes tematiske fakultet som svarer til de strategiske tematiske satsningene eller om de skulle organisere de tre tidligere høyskolene som enkeltstående fakultet.

- Sistnevnte valgte vi å ikke gjøre ettersom argumentet for fusjonen var å hente det beste fra alle miljøer. Hadde vi valgt å organisere fakultetene etter tematiske satsninger, ville vi vært mer i den retningen Oulu har gått, men vi er et stort universitet med 55 institutter. Skulle vi tenkt på forskningsgruppenivå ville det vært mange enheter. Kunsten for oss er å holde oss på et håndterbart antall enheter i hvert lederspenn, samtidig som samlingen er faglig begrunnet.

- Nifu-rapporten peker på mindre tverrfaglighet som resultat av nye fakultetsstrukturer. Hvordan kan dette motvirkes uten å fjerne fakultetene?

- Når en lager enheter er det alltid en iboende fare for at de blir seg selv nok. Det trengs en organisasjonsstruktur, og en må alltid arbeide for å få til ting på tvers, uavhengig av hvordan en organiserer. Vi jobber for å få til samarbeid dels på tvers av campusene, dels gjennom strategiske satsninger og dels gjennom studieprogram som går på tvers av fakulteter og institutter. I tillegg er det å samle campus på Gløshaugen det aller viktigste grepet for å legge til rette for tverrfaglige aktiviteter.

Bovim understreker dog at det er alt institusjonen kan gjøre. Legge til rette.

- Vi er avhengige av at fagmiljøene blir nysgjerrige på det som foregår på den andre siden av gjerdet. Jeg kan forstå at miljøene fra de tidligere høyskolene opplever avstanden som lengre, men samtidig er min erfaring at det nå så smått skjer tverrfaglig samarbeid en ikke hadde sett for seg da vi startet fusjonen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

Reiste seg i protest da styret vedtok avvikling av Nesna

Aksjonistene fra Helgeland var godt synlige i sine bunader under onsdagens styremøte. Etter å ha fått påpakning for spredt applaus under styremøtet reiste de seg i protest og gikk ut da vedtaket om avvikling var fattet.

Nord universitet:

Hansen ansatt som ny rektor

Under onsdagens styremøte ble konstituert rektor Hanne Solheim Hansen valgt som rektor for Nord universitet.

Helgeland-aktivister: – Vi har ikke blitt hørt

– Vi kan ikke forstå at nedleggelse er det beste alternativet, sier aksjonister fra Helgeland på skjebnedagen for studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen.

Nord universitet:

Nord-styret vedtok nedleggelse av tre studiesteder

Studiestedene i Verdal, Sandnessjøen og på Nesna vedtatt nedlagt.