Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.
Denne modellen laget av NTNUs campusprosjekt viser en mulig løsning for KAM-senteret (de brune byggene) der det bygges rundt deler av trehusbebyggelsen i området som kalles Øvre Grensen. Her noen av de gamle trehusene tenkt revet til fordel for nye universitetsbygg.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Denne modellen laget av NTNUs campusprosjekt viser en mulig løsning for KAM-senteret (de brune byggene) der det bygges rundt deler av trehusbebyggelsen i området som kalles Øvre Grensen. Her noen av de gamle trehusene tenkt revet til fordel for nye universitetsbygg.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kunst, arkitektur og musikk har i årevis vært tenkt samlet i et KAM-senter. Når NTNU skal samles på og rundt Gløshaugen er KAM-senteret i alle forslagene til faglig lokalisering plassert ved Høgskolebakken. Plassbehov kan likevel tvinge fram andre løsninger.

- Medievitenskap og design har kommet inn senere år. I tillegg ønsker eksterne partnere seg inn. Programmet har blitt større og større, og behovet kan også komme til å vokse, sier professor Dag Kittang ved Institutt for arkitektur og teknologi (IAT).

Han har hatt ansvar for et høringsinnspill fra instituttet der de lanserer «Plan B» - et senter som samler Fakultet for arkitektur og design, uten Institutt for musikk og Institutt for kunst og medievitenskap. Da står en igjen med et KAD-senter (K-en står her for Kunstakademiet).

KAM-senteret blir også omtalt som KAM+D eller KAMD (med design).

Uenige om riving av trehus

Hvor stort det kan bygges på de aktuelle tomtene ved Høgskolebakken avhenger av hva som skjer med trehusbebyggelsen i området som kalles Grensen. Dekan Frederik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design mener flere av trehusene må rives for å få plass til nybygg, men han møter motstand fra både ansatte ved IAT og studentene ved AD-fakultetet.

UA har ikke lykkes i å komme i kontakt med Studentrådet ved AD, men de gjør de helt klart at de er imot riving av småhusbebyggelsen. I sitt høringssvar skriver de at de som arkitekter og arkitekturstudenter bør vise respekt for tomten. I tillegg er de skeptiske til arealutredningen som er lagt fram.

Institutt for arkitektur og teknologi mener at å rive trehusmiljøet i Øvre Grensen kan by på utfordringer og ikke bør være en forutsetning i planen for å kunne realisere KAMD-prosjektet. I høringssvaret skriver de at det vil være «svært uheldig» for et arkitekturfakultet om utbygging av KAMD-senteret går utover verneverdige bygninger og kulturmiljøet, samt at omfanget av programmet kan gå på bekostning av kvaliteten til arbeidsplasser og læringsareal, samt faglige og sosiale møteplasser.

- Trehusbebyggelsen er en viktig del av Trondheims identitet. Sånn sett har den en veldig stor egenverdi. Jeg synes også det er interessant for NTNU sin del at vi kan ha en liten enklave av disse husene som en del av campus. Det kan synes som et dårlig strategisk grep å forutsette riving. Byantikvaren er jo i mot. Motstanden hviler på ulike begrunnelser, både strategisk og muligheten for å få en fin integrasjon av trehusene som en berikelse på campus. Rivingstanken slik som den blir presentert virker som et tankegods fra 70-tallet da mye av Trondheims trehusbebyggelse ble revet, sier Kittang.

- Alle husene kan ikke få stå

I en kronikk i Adresseavisen skriver AD-dekan Shetelig og HF-dekan Anne Kristine Børresen at alle husene dessverre ikke kan få stå om et KAM-senter skal ligge i Høgskolebakken.

«Så hva veier tyngst? Vern av all bebyggelse eller å trekke NTNU mot sentrum? Vi har dyp respekt for at det er vanskelig å beslutte riving av bygg som har kulturhistorisk verdi, men skal vi få realisert en av grunntankene med å samlokalisere NTNU må et KAM-senter ligge i Høgskolebakken. Da kan dessverre ikke alle husene få stå», skriver de.

AD-fakultetet ble bedt om å legge frem en «Plan B» i beredskap som kan brukes om det ikke lar seg gjøre å utvikle området langs Høgskolebakken med tilstrekkelig kapasitet. De mener i motsetning til IAT det ikke er mulig å lage en slik plan nå grunnet mange usikkerhetsmomenter, og at det krever en grundigere bearbeiding for å finne en løsning. De mener videre det er en risiko for at flere av fagmiljøene i KAMD vil risikere et status quo om konseptet forlates.

- Hva synes dere om at dekanen deres går ut og sier at trehusene må rives?

- Han har rett til å fremme sitt synspunkt på lik linje med oss, men om han skulle uttalt seg på vegne av fakultetet, burde han tatt større hensyn til høringsuttalelsene. Det er ikke samsvar mellom hans meninger og innspillene fra vårt institutt, sier professor Bendik Manum ved Institutt for arkitektur og teknologi.

- Blir det nok plass om trehusene rives?

- Det krever en del mer detaljerte studier av området for å få et godt nok svar på det. Det som er skissert inn i senteret er veldig stort i forhold til det sårbare kulturmiljøet vi har i dette området. Det er ikke bare trehusbegyggelsen, men statsarkivet og Vollan gård. Vi står for en vær varsom-linje. Det innebærer at en bør vurdere dette store programmet på nytt, sier Kittang.

Mener det er lite samarbeid mellom KAM-miljøene

IAT mener først og fremst det må vurderes om det istedet for KAMD-senteret bør komme et KAD-senter. Det vil innebære en samling av fagmiljøene i kunst (Kunstakademiet), arkitektur og design, noe som begrenser arealbehovet. Arkitektene mener dette vil gjøre det lettere å tilpasse nye bygninger til eksisterende bygningsmiljø og landskapsmessige forutsetninger. Løsningen kan være å plassere musikk sammen med humaniora og samfunnsvitenskap, den såkalte Humsam-klyngen, på Gløshaugen-platået.

- I diskusjonen om hvem eller hva som skal ut av programmet som nå er for stort, er det imidlertid flere parter enn oss, påpeker Manum.

Institutt for kunst og medievitenskap og Institutt for musikk ligger for øvrig begge under Det humanistiske fakultet.

IAT peker på at det med unntak av arkitektur og design er lite samarbeid mellom fagmiljøene i KAMD. Instituttet mener det er tvilsomt om det er potensial for vesentlige faglige synergier. Arkitektur har tradisjonelt hatt viktigere relasjoner til de teknologiske miljøene på Gløshaugen.

Sterk støtte til KAM

Rektoratet og de ansatte i campusprosjektet jobber nå med å gå gjennom innspillene til faglig lokalisering. Direktør for campusutvikling, Merete Kvidal, peker på at høringsuttalelsene gir en overveiende støtte til KAM-senteret.

- Vi sitter og ser på muligheter for hvordan både KAM og andre aspekter i campussamlingen skal løses nå. Dette handler blant annet om hva vi kan bevare av trehusene ved Høgskolebakken. Det er ikke snakk om å rive alle trehusene, men det er begrenset areal og KAM trenger stor plass, sier Kvidal som selv bodde i Grensen under studietiden.

- Det har veldig stor verdi for både NTNU og Trondheim å få realisert KAM-senteret. Derfor mener vi det er verdt å rive og flytte noen av trehusene, fortsetter hun.

Innspillet fra IAT om at musikk kan tas ut av KAM har ikke vært diskutert konkret i campusprosjektet, ifølge Kvidal. NTNU skal levere en plan for faglig lokalisering til Kunnskapsdepartementet og Statsbygg i mars.

- Vil dere gå inn på hva KAM skal inneholde og om det eventuelt er aktuelt å ta ut musikk?

- Det vil kanskje være underlig om vi ikke primært jobber videre med at KAM bør realiseres med både kunst, arkitektur, musikk og design. Både utvalget for faglig lokalisering og høringsinstansene gir som sagt overveiende sterk støtte til å få realisert KAM-senteret. Vi jobber med å se på hvordan det skal bli plass, sier Kvidal.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Har du fått med deg disse sakene om campussamlingen?

* Kommunen støtter KAM-senter ved Høgskolebakken
* Humsam vil flytte til disse tomtene
* NRK vil til Høgskolebakken
* Samlet fagbevegelse vil ha ny universitetsgate
* Sit vil bygge 4000 studentboliger på og ved Gløshaugen

* Dette skjer med campusprosjektet i 2019

Mer fordypning? Les rapporten om faglig lokalisering her: Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag

Det grønne huset i Grensen er blant dem som foreslås revet for å gjøre plass til nye universitetsbygg. I bakgrunn ses NTNUs hovedbygning på toppen av Høgskolebakken. Det gule huset til venstre i bildet er den fredede Thingvalla-gården, som etter all sannsynlighet får stå. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det grønne huset i Grensen er blant dem som foreslås revet for å gjøre plass til nye universitetsbygg. I bakgrunn ses NTNUs hovedbygning på toppen av Høgskolebakken. Det gule huset til venstre i bildet er den fredede Thingvalla-gården, som etter all sannsynlighet får stå.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forskningssenter ved NTNU får status som senter for miljøvennlig energi

To forskningssentre ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er tildelt 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ytring:

Vi trenger Bodø, og Bodø trenger oss, men vi trenger ikke Nord universitet

Universitetet i Tromsø greier det Nord universitet ikke klarer. Kommuner, næringsliv og regionråd på Helgeland bør heller samarbeide med UiT.

ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.

Regjeringen sier nei til å undersøke studenters levekår

De fire regjeringspartiene avviser et forslag fra Arbeiderpartiet om å gjøre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.