- Framtida er urban

India vil i løpet av få år ha verdens største byer. Innen 2021 vil for eksempel 23 millioner mennesker vil bo i Delhi. Byen vil trenge dobbelt så mye vann, måtte håndtere dobbelt så mye kloakk og tre ganger så mye søppel. Behovet for elektrisitet vil også ha doblet seg.

- Fremtiden er urban – vi skal ikke forhindre og kontrollere, men se på det som noe positivt, sa key note speaker Dinesh Mehta på NTNUs byplanleggingskonferanse Urban India, som varer fra onsdag til fredag denne uken. Konferansen arrangeres av institutt for byforming og planlegging ved Fakultet for arkitektur og billedkunst.

Kunnskap fra bakkenivå

Her behandles utfordringene som oppstår i dét byer blir mega-strukturer.

- Det er ingen mangel på utfordringer, men heller ingen mangel på innovasjon, sa Rolee Aranya, post.doc ved Institutt for byforming og planlegging. Hun er en av initiativtakerne til konferansen, som bringer et titalls indere til Trondheim og NTNU.

- Målet er kunnskap fra bakkenivå, for forskningsbasert undervisning, sier Hans C. Bjønness, profossor med mangeårig erfaring fra arbeid i India og Nepal. Han håper konferansen kan resultere i flere institusjonelle samarbeid. NTNU har de siste 20 årene pleiet sine kontakter ved SPA (School of planning and archtecture i Delhi). Nå håper han på samarbeid med CEPT, hvor Mehta jobber. Instituttet har dessuten nylig fått tilslag på midler fra forskningsrådet og har flere søknader inne for å følge opp regjeringens India-strategi.

- I år har vi dessverre bare 60 ansatte og studenter fra India. Mitt håp er at dette kan vokse, sier rektor Torbjørn Digernes, som i februar besøkte NTNUs partnere i India.

- Vi har ikke jobbet sammen ennå – men jeg ser absolutt et samarbeid i fremtiden, svarer Mehta.

De to key note-speakerne innledet konferansen med på hvert sitt vis å snakke om byplanlegging i Delhi. Dinesh Mehta har lang erfaring som leder av UNHabitat både i Afrika og Sør-øst Asia og er professor ved CEPT i Ahmedabad. P.V. Mahashabdey har direkte erfaring fra bakken. Han er byplanlegger i Delhi Development Authority (DDA).

Avslører myter om urbanisering

Mehta begynte med å avsløre noen myter om urbanisering i India:

- Migrasjon fra landsbygda er ikke grunnen til urbaniseringen. Dette står for rundt 20 prosent av veksten i byene. 60 prosent er naturlig vekst innad i byen. De resterende 20 prosentene kan forklares med at byens grenser og definisjoner forandres, sier Mehta.

Motsatt av hva mange tror, går fattigdommen ned i rurale områder i India. Og byene vokser ikke i takt med den økonomiske veksten, som er på 7 prosent. I flere år har veksten faktisk gått ned noen desimaler. Men i år ser trenden ut til å snu, fra 2,75 til 2,76 prosent. Og snart starter en enorm vekst, er Mehtas spådom. Han mener byplanleggerne opererer innenfor et gammelt regime hvor de vil hindre tilflytting og kontrollere den.

- Ordet vekst finnes ikke i byplanleggerens vokabular, sier Mehta. Han kritiserer planleggerne for å kun være opptatt av areal og land, og dermed ”glemme” de fattige.

- I Mumbai bor 50 prosent av befolkningen på 5 prosent av landområdet. Dermed får de ikke plass i planene, sier Mehta.

Samarbeid med private

Andre key note speaker, Mahashabdey, har direkte erfaring fra bakken og vet hvor det butter. Byen trenger rett og slett mer landareal - til hus, metro og annen infrastruktur.

- Rundt Delhi er det begrenset med plass. Vi må ha alternative strategier for å skaffe land, sier Mahashabdey. Han understreker dermed behovet for nye samarbeidsmodeller mellom myndighetene og private aktører. De viktigste utfordringene er, slik han ser det, å skaffe arealer og bygge hus og infrastruktur. For å skaffe nok boliger må det frem mot 2021 bygges 2,4 millioner boenheter bare i Delhi. Men problemet er hvem som skal bygge og med hvilke krav til profitt. I noen slumområder får private lov til å bygge blokker. Dermed må befolkningen omplasseres, og nye spørsmål og problem oppstår.

- India har en sterk tradisjon på formell planlegging og en svak tradisjon på hvordan forholde seg til befolkningen som bor i uformelle deler av byene, seier Bjønness, som mener den neoliberale byplanleggingen får svært alvorlige konsekvenser for de fattige.

Konferansen Urban India har de siste dagene dekket et bredt spekter tema, fra master-planning i Delhi til demokratisk desentralisering og hvordan bruke byen til å nå ut globalt.