Nesten 4000 studenter og PhD-kandidater fra 87 land utdanner seg i dag ved NTNU. Disse bringer med seg ulik faglig bakgrunn, kultur, språk og religion. Tilstrømminga fra andre land beriker studiemiljøet, men skaper samtidig nye problemstillinger for undervisere og veiledere.
Multikulturell
- NTNU har beveget seg fra å være et eliteuniversitet med en relativt homogen studentmasse til å bli en multikulturell institusjon med de utfordringer og muligheter som følger av dette, sier professor Vidar Gynnild ved Seksjon for universitetspedagogikk.
Som prosjektleder for mangfoldsprosjektet inviterer han til ei oppstartuke i slutten av mai. I løpet av de fem dagene skal deltakerne blant annet diskutere og belyse hvordan NTNU skal møte utenlandske studenter og stipendiater, hva som skal til for at de blir integrerte, erfaringene med PhD-veiledning i et mangfoldsperspektiv og utfordringene knyttet til språk og kommunikasjon.
En lettere hverdag
Oppstartuka er stort sett åpen for alle interesserte, og målgruppa er studenter, PhD-kandiater, undervisere og administratorer ved NTNU. Målet er at diskusjonene skal resultere i tiltak som skal gjøre hverdagen lettere for de internasjonale studentene og deres samarbeidspartnere ved universitetet.
Selve prosjektet pågår i første omgang fram til sommeren 2014.
Norskkurs på kveldstid
En av innlederne denne uka er Julien S. Bourrelle. Fransk-kanadieren kom til NTNU i 2009 og har over flere år engasjerte seg i disse spørsmålene, både da han satt som styremedlem i NTNUs styre og som DION-president.
- NTNU har gjort mye for å styrke norskopplæringa de siste årene. Alle PhD-kandidatene er nå garantert plass på et norskkurs. Men dette kurset må i større grad tilpasse seg virkeligheten til doktorgradsstudentene, sier han.
Bourrelle mener det skaper problemer for deltakerne at kurset avholdes på dagtid og er såpass tidkrevende. Det blir vanskelig å kombinere det med alle de andre gjøremålene som også kreves av kandidatene, og blir fraværet for stort blir de utestengt fra kurset. I stedet foreslår han at norskopplæringa bør skje på kveldstid.
Hvordan få venner
- Men det jeg først og fremst etterlyser nå er et kurs i kulturforståelse, sier han.
Dette skal han holde ei innledning om onsdag 29: « On the need for foreigners to better understand the Norwegian culture – what NTNU can do.»
- Internasjonale studenter og PhD-kandidater trenger å vite hvordan nordmenn snakker med hverandre og hvordan den norske arbeids- og studiekulturen er. Nordmenn er ikke reserverte, men de har en annen sosial omgang enn mange andre kulturer.
Slik Bourrelle ser det, er det kanskje viktigere å lære de nyankomne studentene og stipendiatene hvordan de kan integrere seg i det norske samfunnet enn i det akademiske.
- Nordmenns sosiale liv kretser ofte rundt organiserte aktiviteter som dugnad, sport, lesesirkel og frivillig arbeid. Man kan ikke forvente å få nye venner ved bare å snakke med folk i kantina, sier han.
Lite autorær ledelse
Den norske arbeidskulturen er også annerledes enn i mange andre land. Det blir forventet at man jobber selvstendig og ut fra egen motivasjon. I mange andre land forventer man at en arbeidsleder hele tida gir tydelige beskjeder om hva som skal gjøres.
God middag på restaurant
- Det er kanskje vanskelig å få til dette, men en hyggelig restaurant på campus er vanlig mange andre steder. Da har man et sted å invitere gjester til, og hvor vi kan utveksle erfaringer under en bedre middag. Dette er noe NTNU virkelig bør tenke på, oppfordrer han.
En bagett på kantina skaper ikke den samme atmosfæren.
Men først og fremst ønsker Julien S. Bourrelle seg altså et kurs i kulturforståelse. Det bør ikke bare vare i tre timer, men strekke seg over flere dager. Og kanskje bør det også være obligatorisk for PhD-kandidatene, slik at alle møter opp.
- Dette er noe enten Forskningsrådet eller Kunnskapsdepartementet bør finansiere. Hele Norge vil dra nytte av at de utenlandske studentene og PhD-kandidatene på denne måten får en sterkere tilknytning til landet, slår han fast.
HØR OGSÅ: How to integrate in Norway
Lære av andre
Initiativtaker til mangfoldsprosjektet, Vidar Gynnild, fikk inspirasjon under et forskningsopphold ved Cape Town University.
- Der hadde de tematisert utfordringene knyttet til mangfold på en helt annet måte, blant annet gjennom et introduksjonskurs for nye lærere. Dette er et felt NTNU også må bli flinkere på. Norge har en annen historikk enn Sør-Afrika, men fenomenet mangfold er også relevant for oss, sier han.
Gynnild viser til at det finnes 30 internasjonale masterprogram ved NTNU i dag, så internasjonaliseringa er kommet for fullt.
Nå håper han mange ved NTNU blir fristet til å delta under oppstartuka. Han lover at det blir en fin måte å oppdatere seg på. Spesielt fornøyd er han over å ha fått med seg professor Jude Carrol fra Oxford, som regnes for å være en kapasitet på dette området, og som han mange vil ha stor glede av å høre på. Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, deltar også.
Oppstartuka pågår fra 27. – 31. mai i Realfagbygget på Gløshaugen.
