Kan gjenkjenne jukserne på håndteringen deres av musa
NTNU-studenten Christopher Bjerke har potensielt funnet en løsning for å holde spillere som jukser bannlyst fra dataspillet de jukset i for alltid.
– Det er en fase der man må passe på å ikke drømme for stort. Det er mye spennende som skjer, mange som er interesserte, og mye snakk om det, sier Bjerke om masteroppgaven sin.
Foto: Privat
NTNU-studenten Christopher Bjerke har gjennom mastergraden sin utviklet en metode for å gjenkjenne spillere ved hjelp av måten de beveger datamusa og bruker tastaturet på.
– Masteroppgaven min gikk ut på å prøve å finne en måte å gjenkjenne og koble sammen kontoer ved å se på personen bak profilen, i stedet for de mer klassiske metodene som brukes i dag, der man for eksempel ser på IP-adresser eller en ID knyttet til maskinen din, forklarer Bjerke.
I testene hans ble riktig spiller gjenkjent i samtlige tilfeller ved hjelp av musebevegelser alene.
Kan ikke bare endre seg selv
Bjerke forklarer at dagens metoder for å kjenne igjen utestengte spillere har svakheter, som biometri løser.
– Med biometri er tanken at du ikke like lett kan endre deg selv. Hvis man kan bruke biometri til å gjenkjenne spillere, kan man sørge for at en utestengelse av en person på én konto også følger vedkommende til neste konto.
Metoden baserer seg på såkalt atferdsbiometri, Det vil si, særpregede bevegelses- og handlingsmønstre som man kan gjenkjenne.
– Det handler om vaner som er innarbeidet over tid. Måten du holder datamusa på, hvordan armen din rister litt, eller hvordan fingrene dine klemmer rundt musa når du skyter. Det er slike ting jeg ser på.
Ifølge Bjerke er dette bevegelser som utvikles gjennom mange år med spilling, og som derfor er vanskelige å endre bevisst.
Gjenkjente samtlige
Datamaterialet omfattet over tusen spillere. Analysen av musebevegelsene gjenkjente riktig spiller i samtlige tilfeller, mens analysen av tastaturbruken hadde en treffsikkerhet på 98 prosent.
– Jeg hadde et begrenset datasett å jobbe med, men sammenlignet med det som er vanlig innenfor dette forskningsområdet, var datasettet mitt ganske stort. Samtidig vil jeg understreke at det fortsatt er lite sammenlignet med den faktiske spillerpopulasjonen.
Bjerke forteller at da han undersøkte om ulike kontoer tilhørte samme spiller, var likheten mellom kontoene særlig tydelig.
– Det var ikke slik at de var litt like eller lå på grensen. De var helt like hverandre.
Han understreker likevel at resultatene ikke betyr at systemet vil ha tilsvarende treffsikkerhet dersom det tas i bruk blant alle som spiller Counter-Strike 2.
Tok av på internett
Etter at Bjerke delte resultatene fra masteroppgaven på Reddit, har forskningen fått oppmerksomhet langt utenfor NTNU.
Både spillmedier og innholdsskapere har omtalt prosjektet, og Bjerke forteller at han har fått meldinger fra folk som har oppdaget arbeidet hans på TikTok, Instagram og YouTube.
– Da jeg la det ut på Reddit, hadde jeg egentlig bare forventet å få litt ros og noen oppstemmer. Men så tok det helt av.
Tilbakemeldingene har ifølge Bjerke vært overveldende positive. Han forteller også at han har fått konstruktiv kritikk og innspill til hvordan metoden kan videreutvikles.
Oppmerksomheten har dessuten ført til kontakt med aktører som kan være interessert i å ta forskningen videre.
– Jeg har også blitt kontaktet av forskjellige bedrifter som jobber med antijukssystemer. Flere av dem har sett på dette og tenkt at det er noe de har lyst til å utforske videre.
Han forteller at det nå pågår samtaler om mulige samarbeid, men understreker at det foreløpig ikke er inngått noen avtaler.
– Det er mye interesse, og det handler om å finne ut hvem som har lyst til å jobbe med dette, og hvem som eventuelt har lyst til å samarbeide med meg.
Selv om interessen er stor, forsøker Bjerke å holde forventningene på et realistisk nivå.
– Det er en fase der man må passe på å ikke drømme for stort. Det er mye spennende som skjer, mange som er interesserte, og mye snakk om det. Men vi må finne ut hva dette faktisk kan bli til, før man begynner å tenke penger.