Historisk for studentene: – Snubler før målstreken
Endelig ligger Norsk studentorganisasjon an til å ha oppnådd sitt mangeårige mål om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Samtidig mener de regjeringen legger seg for lavt.
Eva Franko Aas, leder i Norsk studentorganisasjon, mener studiestøtten burde vært høyere før den settes på autopilot.Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO
Regjeringen foreslår å knytte studielån og stipend til grunnbeløpet i folketrygden, G. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett for 2027 som ble lansert i dag.
Det betyr at studiestøtten framover skal følge lønnsutviklingen i stedet for prisveksten. For studieåret 2027–28 foreslår regjeringen at støtten settes til 1,25 ganger grunnbeløpet.
Det vil øke basislånet med 4,21 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet.
– Dette er en viktig endring som framover vil gi studentene bedre kjøpekraft, og fra neste høst vil de få 7000 kroner mer i studielån enn i år. Det vil gi studentene mer tid til å studere og sørge for at de i større grad holder tritt med lønnsveksten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) i en pressemelding.
Eileen Fugelsnes sier deres forslag vil innebære mer penger til studentene. Samtidig får forslaget kritikk fra studentenes interesseorganisasjon.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Å knytte studiestøtten til G har vært et krav fra studentorganisasjonene i flere tiår. Norsk studentorganisasjon (NSO) omtaler derfor forslaget som et historisk gjennomslag.
– Det er historisk at studiestøtten endelig knyttes til grunnbeløpet, og vi er utrolig takknemlige for at regjeringen nå sikrer studentene økonomisk forutsigbarhet. Et historisk gjennomslag betaler likevel ikke husleien, og studentøkonomien trenger et løft før vi setter den på autopilot, sier NSO-leder Eva Franko Aas i en pressemdling.
Hun mener nivået på regjeringen legger seg på er for lavt og at regjeringen med dette forslaget snubler på målstreken.
Da Stortinget vedtok at studiestøtten skulle reguleres gjennom grunnbeløpet, tilsvarte støtten rundt 1,28 G. I vedtaket heter det også at størrelsen ikke kan innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.
Regjeringen foreslår nå å knytte støtten til 1,25 G.
NSO mener derfor regjeringens forslag ikke følger opp intensjonen i stortingsvedtaket.
– Med dette forslaget behandler regjeringen studentenes hovedinntekt som et Black Friday-tilbud, hvor de setter ned satsen noen måneder før, slik at det skal se best mulig ut på budsjettdagen. Denne kjøper vi ikke, og det burde ikke Stortinget gjøre heller, sier Franko Aas.
Regjeringen framhever på sin side at studentene med forslaget vil få 51.000 kroner mer utbetalt neste studieår enn da regjeringen tiltrådte i 2021.
Regjeringen foreslår også å gi tilskudd til å bygge eller rehabilitere 3050 flere studenthybler. Pressområder med lav dekningsgrad vil bli prioritert, skriver KD.
– Den største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleien. Et av de viktigste grepene vi kan ta for å bedre studentenes økonomi, er å bygge flere rimelige studentboliger. Dette har regjeringen gjort, og det skal vi fortsette med. Målet vårt er å bygge 12 000 nye studentboliger i løpet av regjeringsperioden, sier Fugelsnes.
I fjor ble det ferdigstilt rekordmange studentboliger, og i løpet av 2026 vil det være 4500 studentboliger under bygging.
Regjeringen foreslår også 60 millioner kroner til ordningen med strømstøtte til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene.
Pengene skal kompensere for økte strømutgifter i studentboliger med felles strømmåling, slik at husleien ikke må settes opp.
– For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for at studentene ikke betaler mer for strømmen enn resten av befolkningen. Med denne strømstøtten skjermer vi studenter som bor i studentboliger, mot høyere husleie, sier Fugelsnes.
