Stortinget vil knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp. – En gledens dag

Det løse forslaget fra Aps Elise Waagen ble vedtatt med stemmene til SV, Venstre, MDG, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Krf og Pasientfokus. 

I det vedtatte forslaget får regjeringen i oppdrag å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet er for tiden 130 160 kr.

Blant annet Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Akademikerne har jobbet over tid for at studiestøtten skal settes til 1,5 G. Stortingets vedtak sier ikke noe om hvilken sats som skal gjelde. Det betyr imidlertid at studiestøtten vil bli oppjustert hvert år i tråd med lønns- og prisveksten, etter hvert som grunnbeløpet justeres. 

– En gledens dag

NSO er svært glade for vedtaket. 

– Det er en gledens dag for landets studenter! Jeg er stolt over at Stortinget i dag stemte i tråd med en samlet studentbevegelse. Vi studenter fortjener en studiestøtte som står i stil med og justeres i henhold til levekostnadene i samfunnet, sier leder i NSO Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding. 

Akademikerne mener også at vedtaket er viktig.

– Dette gir en økt trygghet for studentene som har fått stadig dårligere råd. Det er evner og interesser som bør styre utdanningsvalg, ikke størrelsen på foreldrenes lommebok, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

Hun viser til en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, gjort på oppdrag fra Akademikerne, hvor det ble konkludert med at studiestøtten har tapt seg 20 prosent i verdi på 20 år. I dag er studiestøtten på 167 000 kroner. NSO og Akademikernes krav om 1,5 G vil innebære at den blir oppjustert til 195 000 kroner gitt grunnbeløpet som gjelder i år. 

Flere forslag

Bak det opprinnelige forslaget, som ble nedstemt, sto SVs Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie. Her het det at «Stortinget ber regjeringen om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden i forslaget til statsbudsjett for 2026». 

Forslaget om å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp fra statsbudsjettet for 2026 fikk subsidiær støtte fra Senterpartiet, Rødt og Venstre. 

Senterpartiet, Rødt og Venstre fremmet også dette alternative forslaget, som de helst ønsket vedtatt: 

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for budsjettkonsekvensene av å knytte utdanningsstøtteordninger for universiteter, høgskoler, fagskoler og folkehøgskoler til grunnbeløpet i folketrygden i statsbudsjettet for 2026 og fremme forslag om en slik tilknytning i løpet av stortingssesjonen 2025–2026».

Da forsknings- og høyere utdanningskomiteen endte med å avvise forslagene, besto flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Argumentene i innstillingen fra komiteen handlet blant annet om økonomi. 

– Reelle budsjettkonsekvenser

Elise Waagen (AP), som står bak det vedtatte forslaget, begrunnet det slik i stortingsdebatten: 

– Jeg ser at det er andre forslag som også er fremmet i saken, og for Arbeiderpartiet er det ikke naturlig å ta stilling til budsjettsaker i enkeltsaker. Dette krever at vi innfører dette på en klok måte, men også at vi tar inn over oss at det faktisk har reelle budsjettkonsekvenser. Derfor fremmer vi forslaget, og vi vet at regjeringen kommer til å følge dette opp i perioden som kommer.

Hun viste til at Ap har gått til valg på å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, med innføring kommende stortingsperiode. 

Høyres Kari-Anne Jønnes viste til flere tiltak de vil gjennomføre på sikt, selv om de stemte i mot alle forslagene som lå på bordet i Stortinget nå. 

– Vi vil øke studiestøtten, sånn at det blir lettere å fokusere på studiene og heve inntekts- og formuesgrensen for stipend- og låneordningen, så studenter kan jobbe mer uten å miste støtte. Vi vil åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G, og vi vil gi norske utenlandsstudenter muligheten til å jobbe ved siden av studiene uten å miste medlemskap i folketrygden, sa hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sa i debatten at beregninger viser at budsjettpåslaget som følger av at studiestøtten knyttes til folketrygdens grunnbeløp kan bli på opp til 544 millioner kroner årlig, avhengig av hvordan ordningen utformes.