Ytring
Examen Ex Machina
KI kan gjøre det mest tidkrevende arbeidet raskere og bedre enn mennesket selv. Hva skjer med høyere utdanning når teknologien overtar arbeidet som skulle lære oss å tenke?
Bilde: Jimmy Nygård
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Læremaskin
Som de selv har ropt i skogen
før de svar i tidens natt:
Det er slutt med pedagogen!
En maskin har overtatt.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Endelig har skolen fått den!
Endelig kom mennesket bort!
Still på skruen! Trykk på knotten:
Og du lærer dobbelt fort.[…]
- André Bjerke (1966)
I de klassiske tragediene hendte det at handlingen hadde kjørt seg fast. Konfliktene var uløselige, karakterene sto i en knipe. Da kunne de fire ned en gud som bokstavelig talt ble heist ned på scenen med en slags kran. Guden kom inn fra oven, ordnet opp i kaoset, og så var stykket ferdig. Når studenten sitter fast, kan «maskinen» senkes ned og rydde opp i argumentasjonen, strukturere teksten eller levere en løsning.
Nå står vi i det som ligner et stort skisma i akademia. På den ene siden en teknologi som kan produsere sammenhengende tekst på sekunder. På den andre siden en utdanningskultur bygget på forestillingen om at det er selve skriveprosessen som former tanken. Når KI kan gjøre det mest tidkrevende arbeidet raskere og bedre enn mennesket selv, rokker det ved hele fundamentet.
Det betyr flere skoleeksamener, flere tilsynssituasjoner, flere kontrollmekanismer og mer overvåkning.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Hvis en hjemmeoppgave i praksis kan lages av en språkmodell, hva er det egentlig vi vurderer?
Samtidig oppleves det merkelig bakstreversk å late som om dette kan stoppes. KI er for god. Og den er for fristende.
Når du sitter og stirrer på den blinkende markøren i Word og kjenner at tankene ikke vil frem, merker du hvor alene du er i teksten. Når du sitter fast i et avsnitt og vet at du kan få et forslag på ti sekunder, er det vanskelig å la være. Når du vet at du kan lime inn et utkast og få det forbedret, er det krevende å stå imot. Det er frustrerende og ensomt.
Jeg tror ikke løsningen er totalforbud eller total omfavnelse, men det er ikke tvil om at KI griper inn i selve tenkningen.
Kanskje vil fremtidens studenter være like kompetente, bare på en annen måte. Kanskje vil de bli bedre til å samarbeide med teknologi, til å vurdere, redigere og kvalitetssikre forslag.
Spørsmålet er også hva vi mener høyere utdanning skal være når den tyngste delen av skrivearbeidet kan gjøres av noe som aldri har kjent på tvil, aldri har sittet fast, aldri har måttet lære seg å tenke gjennom å skrive sakte.
