En gyllen mulighet for Norge og teknologihovedstaden Trondheim:     4. generasjon kjernekraft

Utvinning av olje og gass skal av klimahensyn fases ut i Norge. Denne virksomheten skulle erstattes med landbasert industri, dette har politikere snakket om i mange år.

Det er mange utenlandske selskaper som tilbyr små klimavennlige modulbaserte kjernekraftreaktorer (SMR) som et alternativ til vindkraft. Men disse er blitt fem ganger dyrere enn annonsert, prisene må ned. Snart kommer noen i drift i Canada.

En utgave av 4. generasjon fabrikkproduserte kjernekraftverk (MSR) er basert på saltsmeltereaktoren med thoriumbrensel. Denne har høyere sikkerhet og lavere pris.

 Jeg mener at nasjonen Norge også skal satse, både på utvikling og på produksjon av 4. generasjon kjernekraftverk. Ta opp konkurransen med Kina og rundt fem andre nasjoner som allerede er i gang.

NTNU i "teknologihovedstaden" Trondheim må bli hovedaktør her. Dette fagområdet er både utfordrende og spennende.

Dessuten kan kompetanse og teknologi fra olje- og gassindustrien bidra i en landbasert kjernekraftindustri.

Målet er å levere stabil modulbasert kjernekraft til Norges energimiks, samt for eksport.

Professor mener Kjernekraftutvalget mangler nødvendig kompetanse

Er det galskap å ta opp konkurransen i Norge? Noe galskap må til for å nå et utfordrende mål, og noen fordeler har vi allerede. Vi har aktører i Norge med kompetanse på thoriumbrensel, også på saltsmelteprosessen.

To av disse er i samarbeid. Det er Thor Energy som har utviklet en brenseloppskrift for pellets. Firmaet selger brukerlisenser til både gamle og nye lettvannsreaktorer. Interessen for å fase over fra uran til thorium er kommet nå, sannsynligvis som følge av en uklar verdenssituasjon, tilgang og pris.

Thorium Norway skal bygge et thoriumraffineri for fremstilling av rent thorium for reaktorbrensel. Urent thorium importeres.

Firmaet Thor Kraft har en teknisk skisse som kombinerer thorium og saltsmelteteknologien. De har et etablert samarbeid med Frankrike på nasjonalt nivå. Frankrike sliter økonomisk, det gjør ikke Norge.

Ti bud til en ung forsker som vil frem i verden

Må nevne danske Copenhagen Atomics som har pågående utvikling av en thoriumdrevet saltsmelterektor. Firmaet kan være en aktuell samarbeidspartner.

Norsk Dekommisjonering nærmer seg realisering av sikker lagring av brukt brensel fra våre forsknings-reaktorer. Finland er den eneste nasjonen i verden med sikker lagring 500 meter ned i fjell. Norge skal lagre på samme måten.

 Skal vi få til dette, kreves snarest en full satsing fra norsk nasjonalt hold, altså regjeringen. Det skulle være naturlig å bruke midler fra oljefondet her. En ideell overgang fra olje- og gassproduksjon til landbasert kjernekraft med både produktutvikling og med produksjon.

Da må både statsminister og energiminister ta ansvar og høre på grasrota. Legge bort sine planer om mer vindkraft, og satse 100% på stabil og naturvennlig kjernekraft, som en del av energimiksen i Norge.

- Her er kjernekraft overlegen all annen kraftproduksjon

Parallelt etableres et prosjekt der målet er at all egen kraftproduksjon leveres til alle brukere i Norge etter et sunt bedriftsøkonomisk prinsipp. Overskuddskraft eksporteres til markedspriser.

Lavere energikost legger et godt grunnlag for næringsutvikling og mer produksjon i eget land.

 Skal vi greie det, må vi bli smartere, det er ikke lett, men nødvendig. Nå har vi en gyllen mulighet til å vise at vi kan, gjennom egen utvikling og produksjon av thoriumbaserte saltsmeltekraftverk.

Norges første atomreaktor sto ferdig på Kjeller i 1951, byggetiden var tre år! I dagens KI-samfunn burde en MSR prototyp være bygget på vesentlig kortere tid. Tar NTNU utfordringen?

Hovedfordelen med en 4. generasjon thoriumbasert saltsmeltereaktor (MSR) er som nevnt høyere sikkerhet og lavere pris. Det skyldes mange egenskaper og sammenfattes her.

Avfallsmengden reduseres med 95%. Lagringstiden for avfall er 300 år kontra 100 000 år for uran. Det er ikke forhøyet trykk i reaktoren. Den er selvregulerende og kan ikke eksplodere, og dermed er det ingen fare for utslipp til atmosfæren. Den er mindre fysisk, har lavere materialkost og blir enklere og billigere å fabrikkprodusere som en modulenhet klar for salg. Energieffektiviteten i thorium saltsmelte-designet er 150 ganger høyere enn i konvensjonell kjernekraft.

Det finnes fire ganger så mye thorium som uran i verden. Norge har en urørt, stor thoriumforekomst i Fensfeltet i Telemark, men ingen drift er kommet i gang. En mulighet her også.

Som sagt, muligheten er gyllen hvis regjeringen tar tak, NÅ.