Professor emerita i kjernekjemi Brit Salbu er også æresprofessor ved Life Science universitetet i Kiev og har jobbet med Tsjernobyl ulykken siden 1989.Foto: NMBU
Professor emerita i kjernekjemi Brit Salbu ved NMBU sendte nylig et innspill til Kjernekraftutvalgets sluttrapport.
Hun argumenterte mot påstander om endeløse problemer for kjernekraft i Norge; manglende regelverk, omfattende plasseringsproblemer, uløste lagringsproblemer, manglende kompetanse, det er dyrt og det er veldig farlig. Disse problemene kan løses, hvis det er politisk vilje.
- Vi har allerede en Atomenergilov (1972) om kjernekraft i Norge som også regulerer kjernebrensel, transport, deponering av radioaktivt avfall (Himdalen) samt anløp av atomdrevne fartøy. Derfor har vi atomreaktorer i våre havner ca 4-6 mnd per år. Loven har blitt endret over tid, og kan selvsagt endres tilbake til det den egentlig var utviklet for.
60 kommuner vurderes
Salbu sier videre at NVE har identifisert egnede steder for plassering av anlegg i 1974, og vurderer minst 60 «kjernekraft» kommuner til å bli vertskap for små modulære reaktorer. Lagring av brukt kjernebrensel er heller ikke et problem, mener hun.
Fakta
Medlemmer i Kjernekraftkomiteen:
Kristin Halvorsen - Direktør CICERO Senter for klimaforskning. Halvorsen er tidligere politiker, var stortingsrepresentant fra 1989 og medlem av Stoltenberg II-regjeringen fra 2005 til 2013.
Jørgen Bjørndalen - Sjefskonsulent i DNVs divisjon Energy Systems
Monica Endregard - Sjefforsker ved FFI. Hun har doktorgrad i uorganisk kjemi.
Daniel Karlsson - Senior Principal ingeniør i DNV Energy. Han har doktorgrad i elektroteknikk
Carl-Magnus Larsson - konsulent med 30 års erfaring med strålevern. Han har en doktorgrad i botanikk.
Astrid Liland - HMSK-direktør i Thor Medical som produserer radioaktive stoffer til kreftbehandling.
Lars Petter Maltby - Direktør for Prosess21 og ansatt i Norges forskningsråd. Han har en doktorgrad i prosessteknologi.
Linda Nøstbakken -Forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Sigrid Eskeland Schütz - Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og nestleder i Klagenemnda for miljøinformasjon.
May Thorseth - Professor i filosofi ved NTNU.
Asgeir Tomasgard - Professor i operasjonsanalyse ved NTNU og direktør for NTNU Energi og NTNU Energy Transition Initiative.
Atle Valseth - Har bl.a. vært øverste leder for IFE nukleære forskning ved Haldenreaktoren og JEEP II-reaktoren på Kjeller og ledet stabsvirksomheten og IFEs divisjon for nukleær sikkerhet og drift.
- Brenselet består hovedsakelig av uran (ubetydelig strålingseffekt), med høy tetthet og utgjør noen få kubikkmeter som kan lagres i stabilt grunnfjell som i Finland, og tunneler er vi gode på i Norge, sier Selbu
En konkurransedyktig energiform
- Når vi sammenligner både fotavtrykk og fremtidige kostnader for ustabile grønne energiformer med subsidier, med stabil kjernekraft med lang levetid og uten subsidier er kjernekraft konkurransedyktig, sier Selbu
Hun forklarer at atomulykker har skjedd med gamle reaktorer, mens dagens generasjon III+ og generasjon IV, inklusivt SMR, er reaktorer som er langt mer effektive og har langt bedre sikkerhet enn tidligere. Gamle anlegg bør nedlegges.
Mangler nødvendig kompetanse
Energidepartementet oppnevnte i 2024 et Kjernekraftutvalget, deres jobb er å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Salbu sier hun er glad dette utvalget ble oppnevnt, men hun mener det har en sammensetning som mangler nødvendig kompetanse.
- I motsetning til Thorium komiteen fra 2008 som har tung internasjonal nukleær kompetanse er Kjernekraftkomiteen nedsatt uten moderne kjernekraftkompetanse, og mangler professorer i kjernekjemi og kjernefysikk.
På sine hjemmesider skriver Kjernekraftutvalget at det ikke er realistisk at utvalget besitter all nødvendig kunnskap innenfor de ulike temaene i mandatet, og at de derfor har etablert en ressursgruppe som kan bistå og gi innspill til utvalget. De kan også engasjere ekstern ekspertise der det skulle være behov
Utover dette forteller de til UA at de ikke kan kommentere uttalelser eller innspill til rapporten.
Salbu anbefaler derfor at det opprettes en underkomite av eksperter som kan kvalitetssikre Kjernekraftkomiteens rapport.
- Svak moderne kjernekraftkompetanse kan svekke sluttrapporten og gi inntrykk av et bestillingsverk fra en minister som ikke liker kjernekraft, fra et departement som ikke liker kjernekraft, stadfester Selbu.
Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet fikk forelagt kritikken fra Salbu, dette var hennes svar:
- Regjeringen har ingen interesse i å trenere dette. Samtidig er det slik at Norge ikke har erfaring med kjernekraftproduksjon, og følgelig ingen erfaring med behandling av slike saker, i motsetning til mange andre europeiske land. Derfor det er behov for mer kunnskap. Problemstillinger som hvor innsatsfaktorene skal komme fra, hva som skal skje med avfallet og hva som kreves av sikkerhet og beredskap er eksempler på problemstillinger vi trenger svar på. Det er ikke bare å etablere et kjernekraftanlegg, vi må vite hva vi gjør. Derfor har regjeringen satt ned et offentlig utvalg som nå gjør en grundig vurdering av kjernekraftens rolle, og det er helt sentralt at det arbeidet får gå sin gang.
