Tirsdag annonserte Fakultet for medisin og helsevitenskap at økonomien er på bedringens vei etter to år med sparetiltak. Dermed håper også dekan Siri Forsmo å unngå oppsigelser.
Samtidig er det også mye usikkerhet.
Det er spesielt to institutt som sliter økonomisk. Det er Institutt for helsevitenskap i Gjøvik og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
Om oppsigelser likevel blir nødvendig vil oppsigelsene komme ved de to instituttene som sliter mest. Det bekrefter dekan Siri Forsmo overfor Universitetsavisa.
Det har over lengre tid vært en diskusjon om krets for oppsigelser. Dette handler om hvor stor del av virksomheten som skal vurderes for nedbemanning gjennom oppsigelse. Altså hvilke ansatte som står i fare for å miste jobben.
Fagforeningene mener hele NTNU bør være krets, mens ledelsen ved universitetet vil innskrenke dette. At virksomheten som helhet skal vurderes er hovedregel, men det finnes presedens for å gjøre som ledelsen vil.
For mye uro å vurdere hele MH-fakultetet
Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ønsker de å innskrenke utvalgskretsen på instituttnivå.
- Å vurdere hele fakultetet vil være en mer omfattende prosess og føre til økt uro og bekymring blant de ansatte, begrunner dekan Forsmo.
Dekan Siri Forsmo håper på å unngå oppsigelser, men det kan ikke utelukkes. Derfor jobber fakultetet med å sette premissene.Foto: Nils Lian/NTNU/StOlav
Spørsmålet om krets ble først aktuelt ved Institutt for lærerutdanning, der fire faggrupper ble pekt på som krets. Her er det da snakk om nivået over.
Spørsmålet om krets diskuteres for øyeblikket av fagforeningsrepresentantene og ledelsen. Basert på NTNUs reglement må det først gjennom Sesam, som er det sentrale samarbeidsorganet der fagforeninger møter NTNUs øverste ledelsesnivå. Så skal det videre gjennom Losam, som er tilsvarende organ, bare på fakultetsnivå.
Spørsmålet ble drøftet i Sesam 20. november, men med forsinket offentliggjøring. Dette fordi alle parter må signere referatet for å være enig i framstillingen av det som ble sagt.
I innledningen til saken, som ble lagt fram av MH-ledelsen og NTNUs HR-avdeling, foreslås det at utvalgskretsen er hvert enkelt institutt ved MH. Løsningen vurderes å være saklig begrunnet og innenfor lovverket.
«Dekan sa at Kavli-instituttet holdes utenfor siden de har en annen finansiering enn de andre instituttene. MH har syv institutt i Trondheim, ett i Ålesund og ett i Gjøvik. For å gjøre dette på en måte som skaper minst mulig usikkerhet, ønsker fakultetet å gjøre dette instituttvis.
Økonomien ved instituttene er forskjellig. Noen har gått kraftig ned gjennom naturlig avgang. Noen institutt vil ikke rammes av nedbemanning.», heter det.
Universitetsavisa har tidligere omtalt fagforeningenes innvendinger mot NTNU-ledelsens ønske om å innskrenke utvalgskretsene. Det var i sammenheng med da NTNUs reglement for omstilling.
Fra dokumentene til sist møte i Sesam, er det klart at det fortsatt er stor avstand mellom ledelse og fagforeninger i dette spørsmålet.
Forskerforbundet ved Marit Granhaug poengterer at de har fått jurister til å se på saken og mener fortsatt at NTNU bør være utvalgskrets. De mener NTNU bruker en dom som har fått mye kritikk og som ikke brukes mye i dag.
«De viser til Telenor-dommen der utvalgskrets er et tema. Forskerforbundet kan ikke stå for å bryte ned utvalgskretsen på instituttnivå. Hvis arbeidsgiver ønsker å gjøre det som foreslås, står det for arbeidsgivers regning.»
I Sesam møtes tillitsvalgte for de ulike fagforeningene og NTNUs ledelse sentralt. Bildet er tatt ved et tidligere møte.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
NTL, som var representert av Thomas Ferstad, tror ikke at konsekvensene ved NTNU som utvalgskrets vil være så problematiske. Det vil være et begrenset antall fagmiljøer som vil være aktuelle.
«Vi bør heller fokusere på hva vi må gjøre for å følge hovedregelen. Ansvaret for virksomheten flyttes av arbeidsgiver til instituttleder og undergraver «Ett NTNU» som virksomhet. Vi kommer trolig ikke til enighet med arbeidsgiver, men er opptatt av å forsvare våre medlemmers interesser. Ansiennitetsprinsippet oppfattes av ansatte som det mest objektive.», står det i dokumentene.
Direktør for organisajson og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugsutad, slår fast at fagoforeninger og arbeidsgiver er enig i at man vil ramme ansatte minst mulig. De er ikke enig i de praktiske konsekvensene ved de ulike alternativet.
«I vår virksomhet er kvalifikasjonsprinsippet mer spisset enn i de fleste andre virksomheter. Dersom hele universitetet skulle vært utvalgskrets, hvordan skulle vi gjøre det i praksis? Det ville være en oppgave som lederne våre ikke ville ha forutsetninger for å levere på og det vil ramme medarbeidere og medlemmer.», står det i Sesam-referatet.
Mener ergoterapeutene i Gjøvik må vurderes mot andre ansatte
Ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik har man besluttet å legge ned ergoterapiutdanningen. MH-fakultetet har annonsert at disse ansatte vil få tilbud om individuelle sluttavtaler.
Tekna, representert ved tillitsvalgt Arlid Holm Clausen, peker på at disse ansattes kvalifikasjon burde vurderes på lik linje med andre og få muligheten til å plasseres i bemanningsplanen framover. Forskerforbundet peker også på dette.
«Så
lenge det er snakk om flere ansatte, må disse vurderes i forhold til øvrige
ansatte i sammenliknbare stillinger ved NTNU opp mot de avtalte kriteriene
(kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold).
Da kan det hende at kompetansen
som de ansatte på ergoterapeututdanningen har, ikke overgår de øvrige ansatte på NTNU ut fra virksomhetens fremtidige
behov. Men disse skal i utgangspunktet vurderes i forhold til alle andre
sammenliknbare stillinger på hele NTNU.», står det.
