NTNU og Sintef avduket mikroskop til 60 millioner

- Dette instrumentet er et samarbeid mellom Sintef og NTNU. Det er en del av det som kalles NORTEM, satt sammen av tre partnere: UiO, Sintef og NTNU, sier professor ved Institutt for fysikk, Randi Holmestad.

- Det har kommet veldig mange folk?

- Det viser at vi blir lagt merke til, og det er kjempebra, sier hun.

Mikroskopet, av typen JEOL GrandARM, er et transmisjonselektronmikroskop, altså et mikroskop som bruker elektroner i stedet for lys for å lage bilder. 

Holmestad gjør et ærlig forsøk på å forklare for en lekmann hvorfor dette er så spennende.

- Du kan se avstanden mellom atomene, sier hun entusiastisk.

Hun forteller at de allerede har et mikroskop for dette formålet, men at det nå er utdatert.

- Du kjøper ikke en bil fra 2011 hvis du skal konkurrere i et mesterskap, sier hun.

Gir et klarere bilde av atomenes verden

Hun sier mikroskopet har en spesiell funksjon.

- Det gjør at man kan energifiltrere diffraksjonsbilder. Da kan vi fjerne alle elektroner som er spredt, slik at vi kan gjøre simuleringer og sammenligne med eksperimenter.

- Så bildet blir klarere?

- Ja, eller du ser ting du ellers ikke ville sett. En atomisk verden. 

Rektor ved Tor Grande er storfornøyd med innkjøpet, og har tro på at fagmiljøet ved NTNU vil klare å utnytte potensialet i mikroskopet.

- Et slikt instrument forplikter fagmiljøene til å være i forskningsfronten, sier han.

Dette er fagmiljøer som spenner fra ren kjemi og fysikk til utvikling av batteriteknologi og nye resirkulerbare legeringer.

- Det høres ut som et instrument som hjelper NTNU med arbeidet med det grønne skiftet?

- Absolutt, svarer Grande kontant.

Anerkjennelse av fagmiljøet

- Først og fremst er dette en anerkjennelse av fagmiljøet her ved NTNU. Dette er ikke det første instrumentet som er kjøpt gjennom NORTEM-konsortiet, sier Grande.

- Det er det fjerde, skyter Holmestad inn.

NTNU har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver for internasjonale forskere og medarbeidere, og samtidig tiltrekke seg høyt kvalifiserte internasjonale studenter. Investeringer som dette bidrar til å nå disse målene, sier Grande.

- Å ha et så avansert instrument gjør oss konkurransedyktige. Det er heller ikke å legge skjul på at det koster noen kroner.

Kronene det kostet teller rundt 60 millioner. Selve instrumentet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom den nasjonale infrastrukturordningen, mens den spesialbygde laben er planlagt og finansiert av NTNU.

- Det er brukt masse ressurser på å bygge det rommet. For å få dette til må vi ha stabil temperatur og stabil mekanikk. Vi har skjermet for alle typer felt som kommer inn. Der inne fungerer for eksempel ikke telefonen min, forklarer Holmestad.

Viktig også for næringslivet

Forskningssjef i Sintef, Rudie Spooren, er veldig fornøyd. Han forteller at instrumentet betyr mye; både for fagmiljøet, for forskerne og for næringslivet.

- Det er et veldig kraftfullt instrument. Det å kunne se de aller minste detaljene, som likevel har innvirkning på alt vi omgir oss med, er nettopp det dette instrumentet tillater oss.

Han forklarer at for å forstå hvordan et produkt fungerer – for eksempel en støtfanger på en bil – må du forstå hvordan materialet i støtfangeren fungerer.

- For å kunne gjøre det, må du se inn i materialet med den oppløsningen vi jobber med her, sier han.

Når de har mulighet til det, kan de gjennomføre små endringer som betyr mye for resultatet.

- Vi manipulerer materialet helt nede på atomskala for å påvirke egenskapene til sluttproduktet.

- Jeg regner med det er viktig for NTNUs posisjon i møte med næringslivet?

- Ja, jeg tror for eksempel ikke at et selskap som Hydro Aluminium hadde vært det selskapet det er i dag uten denne typen instrumenter. De er blant de virkelig store brukerne av resultatene vi får ut av slike mikroskop.