Unge forskere: Angst, depresjon, søvnløshet florerer

Nifu – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – har undersøkt arbeidsmiljø og psykisk helse blant vitenskapelig ansatte i Norge. 3 550 forskere har deltatt. Rapporten presenteres på et webinar torsdag formiddag.

Hovedkonklusjonen er at vitenskapelig ansatte flest er fornøyde med jobben sin. Faglige ledere og professorer er mest fornøyde. Det samme gjelder for en stor del når det gjelder dosenter og førsteamanuenser. Stipendiater og postdoktorer er minst fornøyde.

Forskerforbundets Hilde Gunn Slottemo kommenterer funnene lenger nede i saken.

Kollegastøtte

To faktorer veier tungt: Beslutningspåvirkning og kollegastøtte. Jo mer man kjenner at man har mulighet til å påvirke avgjørelser som er viktige for arbeidet sitt, og jo mer støtte man opplever fra kolleger, jo bedre har man det på jobb: Stipendiater og førsteamanuenser, samt matematikk og natur-vitenskap og humaniora og kunstfag, rapporterer om minst kollegastøtte. Postdoktorer opplever at de i liten grad kan påvirke viktige beslutninger ved arbeidet.

Når svarene brytes med på type institusjon og på fag, viser det seg at det står minst bra til ved universitetene, og at trivselen er lavest for vitenskapelig ansatte innen humaniora og kunstfag, samt realfag (matematikk og naturvitenskap).

Beslutningsmedvirkning er størst i instituttsektoren, det er i denne sektoren tilfredsheten i allmennhet er størst.

gjesteskribenten

Ti råd til unge forskere

Forskjellene fag i mellom er moderate – det er professorer/instituttledere versus stipendiater/postdoktorer at forskjellene er størst.

Angst og depresjon

Når man snakker om psykiske plager – hvilke forhold snakker man om?

Nedtrykthet og depresjon. Nær halvparten (rundt 45 prosent) av stipendiatene og postdoktorene oppgir at de opplever nedtrykthet eller depresjon knyttet til arbeidet. For førsteamanuenser og ansatte i førstestillinger rapporterer 1 av 3 (28-36 prosent) om det samme.

Angst og nervøsitet. 2 av 3 stipendiater og postdoktorer svarer at de opplever angat, nervøsitet eller rastløshet i arbeidssammenheng. 38-45 prosent av førsteamanuensene og ansatte i førstestillinger melder om angst eller nervøsitet.

Søvnløshet. Førti prosent av stipendiatene rapporterer om søvnproblemer.

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn i opplevde problemer.

Ytring

Ti bud til en ung forsker som vil frem i verden

Folk flest

Det er ved universitetene at forskerne i høyest grad opplever nedtrykthet og depresjon. 1 av 5 (19 prosent) svarte at de er svært plaget eller ganske plaget, mens 3 av 10 svarte at de har vært litt plaget av nedtrykthet i løpet av den siste måneden.

Er dette mye eller lite, sammenliknet med folk flest?

I Levekårsundersøkelsen fra 2022 svarte 11,5 prosent av den øvrige befolkningen at de opplevde nedtrykthet eller depresjon, og at dette skyldes jobben. For angst og nervøsitet er tallet 15,7 prosent. Altså er det en betraktelig høyere andel ansatte i akademia som oppgir at de sliter med dårlig psykisk helse.

Så hvorfor er det slik?

Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo peker på midlertidighet og arbeidsmiljø.

- Ansattes psykiske helse er et systemproblem som må løses på systemnivå. For stipendiater er det gode jobbutsikter som er viktige. For postdoktorer handler det om å erstatte midlertidighet med fast ansettelse.

Slottemo minner om en endring i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft ved årsskiftet. I den anledning kommenterer hun beslutningen om å legge ned kafeen på campus Dragvoll..

- Her gis arbeidsgiver et større ansvar for psykososialt arbeidsmiljø. Det handler ikke minst om gode møteplasser og gode sosiale arenaer. Folk behøver steder hvor man kan møtes. Det gjør del lettere å stå i konflikter, og takle utfordringer når man har folk å snakke med, steder hvor man kan snakke. Da er det litt av et paradoks at man ved NTNU lar et populært møtested bli nedlagt, i ei tid hvor slike møteplasser behøves mer enn noen sinne.

Ph.d-studenter mer utsatte for psykiske problemer

 Fast jobb

«Funnene er i tråd med tidligere studier om postdoktorenes arbeidssituasjon, som understreker at midlertidighet, uklar vei til fast jobb og lav lønn, samt ansvaret for å skaffe finansiering for videre jobb bidrar til en økende misnøye blant postdoktorer,» står det å lese i Nifu-rapporten.

Forskerforbundets leder berømmer minister Sigrun Aasland forat hun er opptatt av å få opp forskningsandelen i privat næringsliv.

- Det vil kunne gi større arbeidsmuligheter for forskere i framtida, sier Slottemo.

Også viktig: Hjelp til å bygge karriere.

- Karriereveiledning behøves for unge, det å tenke at det er et arbeidsliv i eller utenfor akademia er og viktig, og vi synes det er veldig bra at statsråden er opptatt av å skape en kultur for dette, i næringslivet og i offentlig sektor.

Eldre sliter også

- Det er ikke bare de unge som sliter, også eldre, mer etablerte vitenskapelig ansatte rapporterer om psykiske plager: Hva tror du det skyldes?

- Vi trenger en grundig diskusjon omkring dette. Hva er det i deler av akademia som ikke fungerer? Om du tar humaniora så er det jo kultur der for å jobbe mer for seg selv, med egne prosjekter, på eget kontor. Mye individuelle prosjekter, for eksempel innen historiefaget, som jeg kjenner best. Men jeg mener å se kulturendringer, henimot mer kollegabasert prosjektarbeid. Igjen vil jeg peke på arbeidsgivers ansvar, her for eksempel i å legge til rette for mer kollegastøtte.

- Men er det sikkert at årsakspilen er slik at det er rammeforhold i akademia som gjør forskere mer utsatte for psykisk uhelse – kan det ikke også være motsatt, at akademia tiltrekker seg folk med mer sårbar mental helse?

- Det vet jeg ikke, men uansett må jo løsningene ligge på et systemnivå. Om akademia er overrepresentert hva angår medarbeidere med psykiske utfordringer, kan løsningen uansett ikke være at de må forandre seg. Man må finne løsninger som ligger på systemnivå. Man kan jo ikke sette opp psykologtimer til alle ansatte, sier Forskerforbundets leder Hilde Gunn Slottemo.