Ti råd til unge forskere

Fakta

Helge Holden

Helge Holden er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: cand.real. og dr.philos. fra UiO

Nåværende jobb: professor i matematikk ved Institutt for matematiske fag, NTNU. Leder av Abelkomiteen.

Tidligere roller i UH: Styremedlem NTNU 2009–17, Tidl. leder av flere utvalg i Forskningsrådet og ERC Consolidator Grant Panel, tidl. Preses DKNVS. Var generalsekretær i Den internasjonale matematikkunionen.

Faglige interesser: Partielle differensialligninger

Er opptatt av: Forskningspolitikk, akademia, teknologi, NTNU

Juni 2024: Holden slås til ridder av 1. klasse.

Det er eldre professors privilegium å gi råd til neste generasjon, og det er yngre forskeres rett å ignorere dem. Men her er det ikke jeg som skal gi råd, men det er yngres råd til andre unge. Mer presist kom 60 medlemmer av de yngre akademiene i Norden og Baltikum sammen i april 2024 for å utarbeide ti gode råd til (andre) yngre forskere. Vi skal se på dem her. De yngre akademiene er etablert i mange land for å dekke gapet mellom yngre forskere og de tradisjonelle akademiene der medlemmene ofte er i 50-årene ved innvalg. I Norge har vi Akademiet for yngre forskere som ble etablert i 2014, og består av om lag 40 fremstående yngre (under 40 år) forskere.

Her kommer de ti rådene, som nok er spesielt myntet på utenlandske forskere som kommer til Norden og Baltikum.

1. Vær imøtekommende, og bygg opp et godt omdømme

Dette er vel et råd som kommer godt med i livet som helhet, ikke bare i akademia. Vanskelig å være uenig i dette, og det er ikke noe spesielt for vår del av verden.

2. Prioriter punktlighet og pålitelighet 

Igjen er dette et råd det er vanskelig å være uenig i. Det sies at både Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch alltid startet møtene presist. Som statsministre med stor personlig autoritet tok det ikke lang tid før alle kom tidsnok. Men generelt er vi i Norden presise på møtetider og innleveringsfrister, noe som ikke alltid er like vanlig i andre land. Et langt liv, ikke bare i akademia, har lært meg at å levere på tid er en egenskap som er kraftig undervurdert. Det trumfer ofte kvalitet og gjør hverdagen lettere for alle.

3. Forstå den uformelle arbeidskultur

Arbeidskulturen i Norden og Baltikum er uformell der viktig informasjon ikke alltid blir delt gjennom offisielle kanaler. Plikter og forventninger er ofte underforstått og blir sjelden kommunisert klart. Det betyr at for dem som kommer utenfra er det viktig å stille spørsmål, og diskutere med kolleger og ledere om hva som forventes. Dette er et godt råd på et område som ofte kan være vanskelig å forstå for utlendinger. Men igjen ikke noe spesielt for akademia.

 4. Bidra til mer enn kun forskning

Rådet er at for å lykkes er det ikke tilstrekkelig å utmerke seg i forskning. Nordiske og baltiske universiteter er ikke rene forskningsinstitusjoner, og det er nødvendig at alle gjør sin undervisning og veiledning samt deltar i nødvendig administrasjon. Ingen liker kolleger som lurer seg unna jobber som må gjøres. Imidlertid mener jeg at de aller fremste forskerne blant oss kan og bør få spesielle ordninger, men her er det ikke nok med en egenerklæring om eksellens.

5. Oppbygg et sterkt nettverk tidlig

Et godt nettverk er viktig, og er kanskje viktigere nå enn før. Det er en av de viktigste grunnene til at det kan være avgjørende å tilbringe lengre tid tidlig i karrieren ved andre institusjoner i utlandet. De kontaktene man etablerer i ung alder både med eldre og yngre forskere er en av de viktigste investeringene man kan gjøre i en fremtidig forskerkarriere.

6. Ta til deg de flate hierarkier

Norden er karakterisert ved særdeles flat struktur også i akademia, og utstrakt bruk av fornavn på alle fra statsminister og nedover underbygger den oppfattelsen. Hierarkiene er flatere hos oss enn mange andre steder. Og forholdet mellom professor og student er mer uformell. Man får liten autoritet i kraft av sin professortittel. Men viktige og vanskelige avgjørelser må allikevel tas hele tiden av «noen». Å forstå dette for en utlending kan være vanskelig – ja, det er ikke alltid lett for de innfødte heller.

7. Utforsk de forskjellige muligheter for finansiering

Finansiering er blitt viktigere enn det var før. Trass i at det aldri tidligere har vært investert mer midler til forskning, er behovene økt raskere, særlig til infrastruktur og utstyr. Og det er en forventning til alle vitenskapelig ansatte at de må være i stand til å sikre seg eksterne midler. Det er verdt å merke seg at for de andre nordiske landene er det nevnt at man må orientere seg om ulike forskningsfond og muligheten for å få støtte fra dem. Norge er av naturlige grunner ikke nevnt, og som jeg har skrevet i UA tidligere, er det lite realistisk at det noen gang vil komme et betydelig forskningsfond i Norge. Det er et sentralt problem i Norge at for grunnleggende nysgjerrighetsdreven forskning er det bare ett sted å søke, nemlig Forskningsrådet.

8. Delta i samarbeide på tvers av fag og disipliner

Det blir stadig viktigere med samarbeide på tvers av disipliner. Nå ble det også sagt for førti år siden, men jeg mener at det faktisk er blitt viktigere. Det åpner opp for mye muligheter. For eksempel brukes matematikk i dag til å beskrive fagfelt som det tidligere var helt utenkelig å studere matematisk.

9. Lær det lokale språk

Det er utvilsomt en forutsetning for å kunne fungere i en fast akademisk stilling at man lærer seg det lokale språk. Også for livskvaliteten gjør det en stor forskjell; ellers vil man for alltid bare være en gjest i landet. Erfaringsmessig er dette ofte vanskelig for engelsktalende fordi alle vil og kan snakke engelsk med dem.

10. Tilpass deg den lokale arbeidskultur

Hvert land har sin arbeidskultur. I Norden er det forventet at man skal kunne finne en balanse mellom arbeid og fritid, og at det er akseptabelt å tilrettelegge arbeidet slik at man for eksempel kan hente og bringe barn i barnehave og være hjemme med syke barn. Man forklarer også i rådet om «inneklemte dager», noe som visstnok ikke fins i andre land.

Så dette var rådene. Jeg hadde nok ventet meg mer; ingen overraskende life hacks her. Rådene er sånn sett gode nok, men bortsett fire, syv og åtte er de helt generiske. Problemene som yngre forskere må løse, er av et annet kaliber – et hovedproblem er å få en fast stilling. Og man har ikke så lang tid på seg – grunnlaget legges gjennom en kort og intensiv postdoktorperiode. Dette er samtidig perioden man stifter familie og får barn, mange par har «tolegemeproblemet», studielån skal nedbetales samtidig med at nye lån tas opp. Hvordan sjongleres dette? 

Og om man lykkes i å få en fast stilling, og spesielt en fast midlertidig stilling, er det viktig å manøvrere riktig. Det kan ofte føles som det er et anarki der ute. Et viktig spørsmål som sjelden blir diskutert, er hvordan man velger forskningstema. Det er viktig å velge et felt som også andre er interessert i, men det er alltid en vanskelig avveining å finne det riktige området. Hvordan skal man tenke når det gjelder publisering – hvor viktig er journalen, hvordan balanserer man mellom få og gode artikler mot flere middels artikler. Hvor viktig er konferansedeltagelse? Så kommer spørsmålet om deltagelse i komiteer – lokale, nasjonale og internasjonale. Felles for dem er at de krever tid, som er det man har minst av, men hvor viktig er det? Veiledning er et annet stort område – hvor viktig er det å ha masterstudenter, PhD-studenter og postdoktorer? Hele den vestlige verden har gjennomgått #metoo-bevegelsen, som selvsagt også har tatt et sveip gjennom akademia. Er det gode råd å gi her?

I Danmark fins det et Young Academy of Technology, Science and Innovation (YATSI), som også har kommet med råd til yngre forskere. Målgruppen er en litt annen her, og rettes mot såkalte early career professionals, og ser på samarbeidet mellom akademia og industrien. Her er deres råd som er basert på en spørreundersøkelse:

1. Nøl ikke med å ta kontakt, men vær forberedt

Her er rådet at yngre forskere ikke skal nøle med å ta kontakt med industrien, enten for et prosjekt eller en jobb. Og her er det viktig å være godt forberedt.

2. Vær åpen og bygg tillit

Det tar tid å bygge opp tillitt, og forslaget er starte med mindre prosjekter og å ta tiden til hjelp.

3. Finn ekte felles interesser i samarbeidet

Det er viktig å identifisere hvor man har felles interesser – akademia og industrien kan ofte ha ulike mål og interesser.

4. Avstem forventninger og forplikt dere til planen

Det er viktig å avklare forventningene til prosjektet, og å lage en omforent plan som må følges.

5. Klar og åpen kommunikasjon

Akademia og industrien kan ofte ha ulike måter å kommunisere på, og det kan være av avgjørende betydning at man forstår hverandre og kommuniserer godt hva forventningene er. Det er også en god idé å ha veldefinerte delmål og en god tidsplan.

Disse rådene oppfatter jeg som gode. Det er to ulike kulturer som møtes. Industrien vil ha enkle løsninger som virker i praksis, helst i går, og akademia vil først forstå problemene fundamentalt, og deretter finne en ideell løsning. Ethvert problem blir møtt med at «her trengs det mer forskning og tid». Vi kan lett ende opp med at vi i akademia hevder at «nå vet vi hvordan problemet løses i praksis – la oss se hvorfor det virker i teorien». Det er det vanskelig å få industrien engasjert i.

Jeg skal bare komme med et praktisk råd – om de yngre akademiene ønsker at disse rådene skal bli kjent og brukt, må de gjøre dem synlige. Jeg fant dem ikke på de yngre akademienes hjemmesider, men tvert imot på den danske ekvivalenten til forskning.no, nemlig videnskab.dk under tittelen «Hvordan blir du en suksessfull forsker». Jeg tror det må mer til enn disse rådene. Videre ville jeg prøve å gjøre formuleringene mer fengende – nå er det umulig å huske rådene.

Rådene ovenfor skiller seg mye fra Jens Bjørneboes klassiske Ti bud til en ung mann som vil frem i verden fra 1963. Trass sin kyniske form inneholder de også en grad av sannhet, dessverre.