Unni Eikeseths ti gyldne tips til formidling av forskning

Unni Eikeseth har i 10 år jobbet som vitenskapsjonrnalist i NRK, både på TV, i radio og på internett.

Hun har hovedfag i organisk kjemi fra universitetet i Bergen og en praktisk-pedagogisk utdanning fra NTNU. Siden den gang har hun jobbet som vitenskapsjournalist, lektor ved Trondheim Katedralskole og universitetslektor ved NTNU.

Hun har også gitt ut flere populærvitenskaplige bøker om forskning og vitenskap. På bestilling fra Norsk faglitterær- og oversetterforening laget hun en liste over sine ti beste tips til forskningsformidling som hun delte under Forskningsformidlingsbonanza på Litteraturhuset i Oslo under Forskningsdagene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Her er de ti tipsene i tilfeldig rekkefølge:

1. Si ja til å formidle, og særlig hvis du er kvinne. Husk at formidling også kan hjelpe deg til å se egen forskning klarere.

2. Ikke vent på at journalisten ringer deg, ta grep selv. Bruk gjerne sosiale medier for å gjøre folk oppmerksomme på din forskning. Diskuteres et tema der du føler du har noe du skulle sagt, så si det. Og om ingen tar inn dine tekster eller rapporterer om funnene dine kan du gjøre det selv gjennom egne kanaler.

3. Er det noe vi kan se? Vis det frem. Er det noe vi kan høre? Spill det av. Er det noe vi kan lukte, smake eller føle? Og kan du fremstille buskapet ditt som en fortelling? Mennesker elsker historier.

4. Identifikasjon og fascinasjon. Tenk på hvorfor mottakeren skal bry seg. Prøv å finn en kobling mellom vitenskapen og det daglige livet, eller elementer som kan fascinere mottakeren.

5. Kom til poenget. Kutt uvesentlig detaljer. Og ikke minst; gi oss konklusjonen med en gang, ikke på slutten slik du gjør i en vitenskapelig artikkel. Pass også på at du forteller bare en historie, ikke mange samtidig.

6. Gjør det enkelt. Unngå faguttrykk og vanskelig språk ettersom det kan fungere som en vegg mellom deg og mottakeren. NB: Det betyr ikke det samme som at mottakeren er en idiot. I stedet for å si at «pasienten hadde vasovagal synkope» bør du heller si at «gutten besvimte da han tok en blodprøve».

7. Spør deg selv hvordan du kan få publikum til å forstå deg bedre. Er det noe du kan visualisere, eller kan du sammenligne det du skal forklare med noe allmen kjent? Bruk gjerne metaforer. For eksempel kan laserlys forklares som fotoner som marsjerer i takt i en retning i motsetning til vanlig lys som går i alle retninger.

8. Du må tørre å være tabloid. Ingen vil få tak i budskapet om du ikke våger å popularisere, men vær også forsiktig. Ekstraordinære ord skal kun brukes når resultatene er ekstraordinære. Lær av palenotolog Jørn Hurum og Ida-fossilet!

9. Vær ærlig. Er ditt synspunkt kontroversielt? Tips journalister om folk som kan tenkes å være kritiske til ditt syn. Det vil føre til at journalisten gjør en bedre jobb, og det kan også bedre publikums forståelse for vitenskap.

10. Ikke vær redd for å vise entusiasme og glede. Det må jo være en grunn til at du har valgt å jobbe med det du gjør!