Svenske forskere funnet skyldige i fusk med fisk

To forskere ved Uppsala universitet fikk stor oppmerksomhet for en artikkel i Science om hvordan fisk i tidlige utviklingsstadier får i seg mikroplastpartikler. Nå er de funnet skyldige i uredelighet.
- Vi ser svært alvorlig på uredelighet i forskning. Hvert slikt tilfelle risikerer å lede til at tilliten til forskning minsker, sier Uppsala-rektor Eva Åkesson. NTNU-rektor Gunnar Bovim (t.v.) er ikke involvert i denne saken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Vi ser svært alvorlig på uredelighet i forskning. Hvert slikt tilfelle risikerer å lede til at tilliten til forskning minsker, sier Uppsala-rektor Eva Åkesson. NTNU-rektor Gunnar Bovim (t.v.) er ikke involvert i denne saken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Begge forskerne har gjort seg skyldige i vitenskapelig uredelighet på grunn av manglende dyreetisk tillatelse. Én av dem har også fabrikert forskningsresultat, melder Uppsala universitet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Science trakk artikkelen

Det var i april saken først ble kjent. Da trakk magasinet Science en studie som ble publisert hos dem i juni 2016, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig uredelighet». CEPN rettet skarp kritikk mot forskerne bak artikkelen, men også mot Uppsala universitet og det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde.

LES OGSÅ: NTNU-forsker avslørte forskningsfusk
LES OGSÅ: Svenske forskere fusket med fisk

- Risiko for tilliten til forskning

Saken har blitt vurdert av Nämnden för utredning av oredlighet ved Uppsala universitet. Det er rektor Eva Åkesson som har tatt den endelige beslutningen om at de mener forskerne har fusket.

- Vi ser svært alvorlig på uredelighet i forskning. Hvert slikt tilfelle risikerer å lede til at tilliten til forskning minsker. Det er samtidig viktig å være nøyaktig i en slik utredning, slik at ikke uskyldige rammes. Det er bra at ansvarsforholdene klargjøres i dette tilfellet, sier Åkesson.

Selv om Uppsala mener begge forskerne har opptrådt uredelig, mener de kun én av dem har fabrikert bevis. Universitetet peker på at den andre forskeren skulle ha kontrollert at forskningen ble gjennomført slik den er beskrevet i Science-artikkelen, og at han derfor ikke kan unngå kritikk. Likevel mener de han ikke kan gjøres ansvarlig for forsettlig uredelighet i forskning som kollegaen.

Avslørt av NTNU-forsker

NTNU-forsker Fredrik Jutfelt var en del av en gruppe på syv forskere som sto bak bekymringsmeldingen som ledet til granskning av fiskeforskningen. Sammen med kollega Josefin Sundin jobbet Jutfelt på samme stasjon som de fusk-avslørte forskerne i mai 2015.

– Vi så at det var et lite eksperiment med seks små beger og dårlig kontroll på alt, som ble utført over ti dager. Vi trodde ikke det skulle bli noen artikkel av dette lille eksperimentet, så da den kom i Science ble vi veldig, veldig forundret, sa han til UA i mai.

NTNU-forsker Fredrik Jutfelt var en del av en gruppe på syv forskere som sto bak bekymringsmeldingen som ledet til granskning av fiskeforskningen. 

NTNU-forsker Fredrik Jutfelt var en del av en gruppe på syv forskere som sto bak bekymringsmeldingen som ledet til granskning av fiskeforskningen. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.