Her finner de fellesskap når verden er ute av ledd

Det er bare en drøy time før fasten brytes. Åsveien skole fylles av både troende muslimer og andre som er invitert med. Mange av de som er her er tilknyttet NTNU, som ansatte og studenter. 

Mens både barn og voksne kan delta i leker og få lodd, gjøres det klar til å sette fram enorme fat med mat. 

Hjemmelaget mat fra trossamfunnets medlemmer, som vil både mette og smake godt for de som har fastet siden soloppgang.

- Handler om mer enn å faste

Arrangementet er organisert av Muslim Student Association Trondheim (MSAT) i samarbeid med Det Muslimske Samfunnet i Trondheim (MSIT).

For dem er dette mer enn et måltid.

- Ramadan handler ikke bare om å faste. Det handler om fellesskap, om å bringe hverandre sammen, sier Zakariya Fakhruddin Mohammed fra MSAT.

Ramadan er en måned for faste, bønn, fellesskap og ettertanke. Troende avstår fra mat og drikke fra daggry til solnedgang. 

Måltidet som bryter fasten etter solnedgang, kalles iftar. Fasten er en av islams fem søyler, og måneden er for mange knyttet til selvdisiplin, veldedighet, bønn og religiøs fordypning.

Muslimske NTNU-studenter feiret Eid og slutten på fasten: Én dekan dukket også opp

Lyden som har holdt mange våkne gjennom Ramadan

Denne kvelden ligger det også et alvor over samlingen. Etter Alae Ajraoui, stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse har åpnet den felles samlingen med å resitere fra koranen, spilles av et missilvarsel. 

- Denne lyden har holdt mange våkne i denne hellige måneden Ramadan, sier Faheem Ali Kappan.

Han viser fram et kart over konfliktsoner i verden.

- Mange lider nå. Mange har mistet livet. Jeg og andre har familie og venner som har gått gjennom dette og som lever gjennom dette akkurat nå. De fleste av dere her kommer fra disse regionene. La oss håpe det blir fred og la oss håpe på frihet og rettferdighet for alle.

Mange av dem som møtes her, kommer fra eller har familie i regioner som er preget av krig og konflikt. 

Israel og USAs angrep på Iran og sistnevntes gjenglendelsesangrep på flere land i regionen er det nyeste. 

Gaza har vært et åpent sår lenge. 

- En stor familie

Studentene i MSAT sier at nettopp fellesskapet blir viktigere når bakteppet er mørkt.

- Folk er bekymret for situasjonen i Midtøsten, særlig når de har familie og venner der. Det gjør noe med deg. Da blir det ekstra viktig å ha et sted å komme til, sier Ayusha Awan, som i likhet med Mohammed sitter i MSAT-styret .

Hun understreker at uroen ikke bare angår dem som selv kommer fra ett bestemt land.

- Hverken jeg eller Zakariya er fra Iran, men vi føler med det som skjer der. Det samme gjelder Gaza og andre steder i regionen. Mange muslimer opplever det som at man er del av en stor familie. Når noe skjer ett sted, kjenner man det også her.

Det blir ikke bare en høytid, men også en slags sosial og følelsesmessig beredskap.

- Kanskje er det noen som er direkte påvirket av det som skjer i Midtøsten. Da inviterer man dem hit, så de ikke sitter alene med tankene sine. Her får de et støttende nettverk, sier Mohammed.

- Det er trygghet i å bli forstått umiddelbart

For Mohammed Sunoqrot er nettopp dette kjernen i hvorfor slike arrangementer betyr så mye. Han er forsker ved NTNU, for øyeblikket i permisjon, og kommer fra Palestina.

- Når du kommer til moskeen, føler du deg trygg. Jeg følger med på nyhetene døgnet rundt og kjenner på så mye bekymring, da er det lindrende og komme hit, sier Sunoqrot.

Tryggheten kommer av å bli forstått uten å måtte forklare alt.

- Det er ikke alltid lett å bli forstått fullt ut her i Norge. Selv om venner ønsker deg vel, har de kanskje ikke levd med dette bakteppet selv. I moskeen trenger du ikke forklare så mye. Du kommer inn og umiddelbart føler du at folk skjønner, sier han. 

Han sier fellesskapet blir særlig viktig for dem som bor langt fra familien sin.

- Mange er her alene. Noen er studenter, noen har deler av familien igjen hjemme. Da kan slike arrangementer gi et glimt av det man savner: varmen, nærheten, følelsen av å høre til.

En verden ute av ledd

Også i plenumssamlingen blir dette satt ord på av professor Ismail Cüneyt Güzey ved NTNUs Institutt for psykisk helse. 

Güzey viser til det tyrkiske uttrykket «çivisi çıkmak», at spikeren har falt ut. Bildet er at noe som skulle holde verden sammen, ikke lenger sitter fast. Verden er ute av ledd, sier han.

Stor entusiasme da rektor feiret eid med muslimske studenter og ansatte

Han forteller om de virvlende dervisjene innenfor sufismen, som trener med et fast punkt for å klare å holde balansen mens de roterer.

- Den spikeren er referansepunktet ditt. Det er ankeret ditt, sier han.

Slik, sier han, er også islam for mange muslimer.

- Det går rundt for oss i blant. Vi blir svimle. Ting skjer med oss. Ting skjer med dem vi elsker. Vi blir forvirret. Men vi trenger alle det ankeret, det ene ankeret som står fast, som hjelper oss å finne plassen vår når vi er forvirret.

Troen er noe fast i en tid der så mye annet er i bevegelse.

- Islam er vårt anker. Det er referansepunktet vårt. Det forteller oss hva som er verdiene våre, og hva som er viktigst.

- Det første vi gjør når vi våkner er å se på telefonen; hvem ble bombet i natt?

Güzey trekker fram familie, ansvar og fellesskap som verdier som gir retning også når verden kjennes kaotisk.

Han bruker også moskeen og menigheten i Trondheim som et eksempel på det samme. Da han selv kom til byen, var det dit han søkte først.

- Jeg fant mine beste venner. Jeg fant fellesskapet mitt. Jeg fant familien min, sier han.

Moskeen, sier han, ble et sted som kunne beskytte mot verdens prøvelser og mot ensomheten som kan følge med å være ny i et fremmed land.

Så løfter han blikket dem som akkurat nå lever under bombardement og press.

- Det første vi gjør når vi våkner, er å se på telefonen: Hva skjedde i natt? Hvem ble bombet i natt? Husk dem i bønnene dine, oppfordrer Güzey.

- Mange kan føle seg litt alene når de kommer til Trondheim

«Et referansepunkt» samsvarer også med hvordan Awan og Mohammed beskriver arbeidet i MSAT: som en måte å gjøre fellesskapet konkret på i studenthverdagen.

Foreningen arbeider for å gjøre det lettere å være muslimsk student ved NTNU, gjennom møteplasser, bønnemuligheter, halalmat, foredrag og et nettverk for dem som er nye i byen.

Markerte muslimsk høytid med full sal av NTNU-tilknyttede

- Veldig mange kommer fra andre steder i Norge. Da er man kanskje litt alene i Trondheim, og da er det fint at man har et fellesskap og kan møtes sammen, sier Awan.

- Det var i hvert fall noe jeg kjente på da jeg flyttet hit fra Oslo. At iftar og ramadan og kulturen og religionen er noe jeg kjenner meg igjen i. Og jeg tror det er noe veldig mange andre også kjenner seg igjen i, legger Mohammed til.

Fire av fem søyler

MSAT har også brukt ramadan til innsamlingsarbeid for Gaza, forteller de. Det er en annen av de fem søylene i Islam, zakat, veldedighet. 

Shahada, trosbekjennelsen, erklæringen om at det ikke finnes noen gud utenom Allah og at Muhammed er hans profet, er den første av islams fem søyler, er noe som ligger i mange av budskapene denne kvelden. 

Den rituelle bønnen, salah, kommer også etter måltidet. 

- Da har vi vært gjennom fire av fem søyler. Nå mangler vi bare pilegrimsreisen til Mekka, hajj, den vet jeg ikke om vi får gjort i kveld, sier Mohammed.

Med det som et godt fundament er det snart tid for å bryte fasten. Tradisjonelt skjer det først enkelt, med en daddel og et glass vann eller melk. Raskt etter følger store fat med mat i mange ulike smaker, som speiler mangfoldet i trossamfunnet.

For mange av dem som er samlet her, er det ikke bare kroppen som trenger næring. Det gjør også fellesskapet.