På oppdrag fra Norges forskningsråd har en internasjonal komité vurdert 45 forskningsmiljøer innen fysikk i Norge. To med toppkarakter ligger i Trondheim. – Målbevisst publisering over tid, er rådet.
Biofysisk og medisinsk teknologi: Professor Bjørn Torger Stokke ved Institutt for fysikk. Foto: NTNU / Info
Teoretisk faststoff-fysikk: Professor Asle Sudbø ved Institutt for fysikk. Foto: NTNU / Info
Biofysisk og medisinsk teknologi, og teoretisk faststoff-fysikk ved NTNU blir bedømt som to fysikkmiljøer med internasjonalt ledende roller innen sine felt. Totalt fikk syv miljøer i Norge toppkarakteren fem. Fire i Oslo og en i Bergen.
Miljøene er målt etter flere konvensjonelle kriterier, som grad av original og relevant forskning etter internasjonal målestokk, publisering i tidsskriftene med høy ”impact factor”, og hvor den gjennomsnittlige produktiviteten i gruppen, målt på denne måten, er høy.
Kvalitet fremfor kvantitet
Institutt for fysikk melder på sine sider om at Asle Sudbø et al nylig har publisert en ny artikkel i Physical Review Letters, med impact factor på 7.180, målt av ISI Web of Science.
- Vi har vært en bevisst strategi for oss å publisere på nivå to. Heller en artikkel i høyprofilerte journaler enn tre i lavprofilerte. Dette har vist seg å virke på evalueringer, sier nestor innen teoretisk fysikk ved NTNU, professor Sudbø.
I tillegg er fagpanelet imponert over de strategiske planene som ligger bak oppbyggingen av fagmiljøene over tid.
- Sammenlignet med tilsvarende evaluering for ti år siden, er dette en voldsom framgang for oss. Samtidig som det er veldig hyggelig og en stor anerkjennelse å få denne merkelappen, skal vi også være ydmyke i forhold til å bli sammenlignet med mange svært dyktige miljøer der ute i verden, sier professor Bjørn Torger Stokke, en sentral person innen biofysisk- og medisinsk teknologi-miljøet.
- Det er svært nyttig å få forskningsaktiviteten gransket i et internasjonalt perspektiv på denne måten, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet i en pressemelding. – Vi kan glede oss over at Norge ligger langt fremme innenfor flere felt i fysikk. Samtidig må vi ta komiteens kritiske konklusjoner alvorlig. Blant annet at vi har for mange små og fragmenterte miljøer. Dessuten mangler strategiske utviklingsplaner ved mange forskningsinstitusjoner.
