I et kontor på seksjon for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuséet, sitter en mann og rydder i mangfoldet av latinske artsnavn på planter og dyr i Norge. Zoolog Kaare Aagaard er enslig svale på NTNUs minste EU-prosjekt PESI.
Inn i EU. Systematisert. Igjen og igjen.Sølvi W. Normannsen
- Jeg føler absolutt at jeg er med på noe viktig. Det blir jo helt meningsløst om vi her i Norge skulle ha andre vitenskapelige - eller det vi kaller latinske navn - på arter enn de har i for eksempel Sverige og Storbritannia.
Førsteamanuensis Kaare Aagaard er Norges mann i det såkalte Focal Point Network. Det består av 40 partnere i 26 land som er med i infrastrukturprogrammet PESI - som igjen hører inn under syvende rammeprogram 7RP.
Akronymet står for Pan-European Species-directories Infrastructure. Målet er å rydde av veien så mye som mulig av den latinske navneforvirringen som er oppstått – etter at Carl von Linné ga oss Systema Naturae for rundt 250 år siden
Viktig for sikkerheten
Linné var mannen som innførte systemet med konsekvent bruk av todelte artsnavn. Der en art meisefugl før kunne bestemmes ved hjelp av inntil 12 beskrivende ord, sørget Linné for eksempel for at toppmeis ble hetende Parus cristatus og kjøttmeisen Parus major. Naturforskeren og legen beskrev 4 400 dyrearter og 7 700 plantearter slik. Siden har dette svulmet opp til to millioner, i følge Aagaard.
Imidlertid kan det Kaare Aagaard kaller ”bruksmessig støy gjennom tidene” gitt en del rusk i systemet. I en del tilfeller kan det rote det kraftig til for alle som har bruk for å adressere én art ved ett, felles navn. Korrekte navn er av kritisk betydning for alle som jobber med arter; Enten det er anvendt forskning eller grunnforskning innen biodiversitet, skadedyr og sykdomskontroll, jordbruk eller akvakultur, skogsdrift, fiskerier, miljø- eller naturvern.
Konsensus om navn
- Alle deltakerne går nå gjennom ”sine” arter, og gir tilbakemeldinger til PESI også om hvilke nasjonale navn som skal brukes. Så langt er det ryddet i 130 000 arter av europeiske dyrenavn. Selv har jeg vel eksportert mellom 10 000 og 20 000 norske navn, samt lister over taksonomer, altså eksperter som kan disse artene i Norge, sier Aagaard.
Poenget er at deltakerne etter gjeldenede regler skal komme frem til konsensus om ett, felles latinsk navn for hver art som alle kan forholde seg til. Nasjonale navn duger heller ikke. Insekter som hører inn under ordenen øyenstikkere (Odonata) kan hete "trollsländor" på svensk, "fandens rideheste" på dansk, og "dragonflies" på engelsk.
- Vi må ha ett felles referansesystem, og prøver å sørge for at det finnes navn som både japanere, svensker og alle andre kan forholde seg til, sier Aagaard.
Gigantisk ryddearbeid
Zoologen nevner eksempelet med akvariefisken Guppy som ofte brukes som forsøksfisk. La gå at det er en akvariefisk, og strengt tatt ikke hører inn under kartleggingsarbeidet, Guppyen illustrerer uansett hva det dreier seg om: Fiskens latinske navn var opprinnelig Lebistes reticulatus. Gjennom tidene har zoologer og andre gått vekk fra det opprinnelige, fordi de mener de har funnet et mer riktig navn. Deretter kan andre ha kommet til og endret tilbake igjen –med noen små nyanser fra det opprinnelige.
- På denne måten har man endt opp med i allefall fem varianter av samme artsnavn. Det sier seg selv at det vi holder på med nå er et gigantisk ryddearbeid –både i fauna og flora, sier Aagaard, som også jobber med ferskvannsøkologi og bevaringsbiologi på sommerfugler.
Mange utfordringer
Førsteamanuensen ved VM og de andre som utgjør Focal Point i PESI skal være nasjonale korrektiv til det som foregår ellers i prosjektet. Én av oppgavene er å kontrollere angivelser om arter finnes i gjeldende land. Nylig fikk Aagaard han oversendt 3 000 arter som han ble bedt om å gi norske navn –selv om mange av dem for oss er ukjente.
- Mitt svar på det, var at jeg vil ikke selv lage navn på arter som ikke finnes her, sier Kaare Aagaard.
Ikke forskning
Zoologen har bare 0,5 prosent av PESI-budsjettet på totalt 2,6 millioner Euro. I mai skal prosjektet være ferdig, tre år etter at det begynte. Aagaard er nøye med å understreke at dette ikke er forskning.
- Vår del av prosjektet er lite. Dette er håndverk og konvensjonsarbeid. EUs infrastrukturprosjekter skal holde orden på den kunnskapen som finnes, og vi jobber med å holde Linnés systemer ved like. Sånn sett er vi museumsfolk med på å videreføre 250 år gamle vitenskapstradisjoner her i Trondheim, sier han.
Biskopen og naturforskeren Johan Ernst Gunnerus var en av de første som tok i bruk og beskrev arter ved hjelp av Linnés binomen-system. Gunnerus en av stifterne til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som senere ble Vitenskapsmuséet i Trondheim.