- Jeg sprang gråtende til kontoret

May-Britt Moser er i lykkerus etter å ha fått Nobelprisen.

Publisert Sist oppdatert

- Dette er bare så stort. Dette betyr at det ikke bare er vi som tror på det vi gjør. Det er hele verden. Dette er bare så stort, sier hun.

Uvitende prisvinner på flyet

Hun hyller NTNU for støtten siden Moser-paret kom til universitetet i 1996.

- De har støttet oss fra dag én. Det har vært helt fantastisk.

Ektemannen Edvard har ennå ikke fått beskjed om at han er nobelprisvinner når UA snakker med May-Britt Moser.

- Edvard sitter på flyet ned til München. Han skal ned dit for å forske. Jeg har sendt ham en melding, sier Moser som har tenkt å feire prisen med barna i kveld.

- NTNU blir aldri det samme igjen

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet sier til UA at NTNU aldri kommer til å bli det samme igjen.

- Dette viser at strategien om å satse på excellence science fungerer. Folk har trodd på oss og støttet oss. Vi har fått så massiv støtte, og det fungerer, svarer Moserpå hyllesten.

- Når fikk du vite dette?

- Vi satt på et labmøte og diskuterte de mest fantastiske dataene som vi skal prøve å få ut denne uka. Så ringte telefonen. Jeg pleier ikke å ta den under møter, sier Moser.

Hun så at det var Göran Hansson ved Nobelinstituttet som ringte.

- Da skjønte jeg at det var noe på gang. Jeg sprang gråtende til kontoret mitt for å høre etter.

- Hva tenkte du?

Takknemmelighet. Lykkerus. Glede. Endelig kan alle som har støttet oss få en stjerne i boka.

Hva skjer nå?

Vi har så masse å gjøre. Det er ting i kø, sier Moser før hun setter i nok et gledeshyl.

Powered by Labrador CMS