Leter etter helse i veggene

- Problemstillingen vår er nokså enkel: Kan arkitektur ha innvirkning på folks helse? Og er det mulig å si noe om i hvilken grad det er arkitekturen som bidrar til de positive konsekvensene av et nytt St. Olavs Hospital, sier instituttleder Siri Merethe Bakken ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning.

Instituttet utlyser nå en toårig post doc-stilling som skal jobbe dedikert med forskningsprosjektet som skal undersøke helsefremmende arkitektur.

Mindre transport, færre liggedøgn

Nye St. Olavs Hospital sto ferdig i fjor, etter over ti år med ut- og ombygging og en prosess som strekker seg enda lenger tilbake i tid.

Om virksomheten i det nye sykehuskomplekset vet man blant annet:

• Det brukes mindre tid på transport.

• Pasientene har færre liggedøgn.

• Operasjonene er blitt mer effektive, og operasjonsproduktiviteten har gått opp med 30 prosent.

Det er bare noen av funnene i en lang rekke positive resultater ansatte raporterer om. Spørsmålet blir hvorvidt selve arkitekturen kan ha bidratt til dette.

Vanskelig forskningsfelt

Tanken om at god arkitektur, også rent estetisk, kan ha betydning for helsen, føles intuitiv. Dette har nok noe for seg, ja, kan man tenke. Men å svare på hvorfor, hvordan og hvilken grad, kan vise seg å være vesentlig vanskeligere.

Aftenposten skrev i forrige uke om hvordan pasientrom med utsyn gir kortere liggetid på sykehus. Det vises til det medisinske senteret ved Princeton-universitetet, som allerede for 30 år siden prøvde ut et spesiallaget enkeltrom med fin utsikt og en sofa for besøkende. Der fant man at pasientene ba om 30 prosent mindre smertestillende medisiner.

Men er det så enkelt?

Nei, medgir Bakken. For hvordan vet man hva i rommet som gir utslaget, og hvordan utelukker man andre faktorer?

- Det er vanskelig å gå fra å si at arkitektur kan ha en helsefremmende effekt, til å si noe om hvordan og i hvilken grad, sier hun.

- Ta tilgang på sollys for eksempel. Vi merker at det får oss til å føles oss bedre, men det er vanskelig å måle effekten av det. Så kan vi måle ting som nedgangen i liggetid for pasientene, men hvor mye av det som for eksempel skyldes at de føler seg vel på grunn av dagslys, er vanskeligere å isolere, sier Bakken.

– Lite har skjedd

Helse er et av fire prioritert satsingsområde ved NTNU, og den fjerde Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4, Norges største helseundersøkelse) skal ettter planen nå se på hvordan utforming med tanke på dagslys og utsikt kan gi økt fysisk aktivitet.

Selv om det stadig kommer publikasjoner som peker mot det samme, at arkitektur kan ha en helsefremmende effekt, er forskningsfeltet preget av at man fortsatt ikke klarer å gjennomføre gode nok studier. Det mener overlege og psykiater Arne Vaaler ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, avdeling Østmarka. I 2003 sa Vaaler følgende om forskning på helsefremmende ariktektur til Tidsskrift for Den norske legeforening:

- Det finnes få publiserte studier, og de har ofte svakheter.

Elleve år senere har han ikke endret mening.

- Det er veldig lite som har skjedd. De kvalitative studiene har svakheter alle sammen, og det er gjort lite revolusjonerende på feltet, sier Vaaler.

Dekorerte psykiatrirom

Overlegen gjennomførte selv en studie ved Østmarka tidlig på 2000-tallet, der interiøret på halvparten av rommene ved den skjermede avdelingen var pusset opp. De resterende hadde mer tradisjonelle og nedstrippede rom med nakne vegger, en seng, en stol og et nattbord.

Vaaler fant var at pasientene trivdes bedre i fine omgivelser. Myten om at skjermede pasienter skal ha minst mulig stimuli ble også utfordret. Vandalismen gikk betydelig ned blant pasientene i de oppussede rommene.

- Ofte er forskning på utkikk etter nye ting, men det kan være like viktig å fjerne myter, sier Vaaler.

Fremhever bare det positive

Et viktig poeng i hans studie var likevel at den skulle være randonomisert, med så få andre forskjeller mellom pasientene på de ulike rommene som mulig.

- Det er kjempevanskelig å isolere effekter. Det er så mye du må ha kontroll på. La oss si at du skal se på effekten av forskjellig interiør. Gjør du det på to forskjellige sengeposter, får du forskjellig personale og dermed kanskje også en annen personalkultur, forteller Vaaler.

Og fortsetter:

- En annen svakhet er at mange studier fremhever det fantastiske med sitt nye bygg, men ikke undersøker og skriver om det som fungerer dårlig. Man gjør ikke kritiske evalueringer av fordeler og ulemper med byggene.

- Enig i problemstillingen

- Vi har diskutert dette, men er redd for at det å undersøke hva som ikke fungerer vil, ikke vil gi oss noen god empiri. Jeg tror vi lærer mer av å se på det som fungerer godt. Men en mulig oppfølging kunne være å gjøre det motsatte, sier Siri Bakken om Vaalers advarsel mot å bare se på de positive konsekvensene.

Bakken er likevel ikke avvisende til Vaalers invendinger.

- Jeg er helt enig i problemstillingen, og for meg går det over i noe annet: Jeg skulle ønske det var nedfelt i lovverket at arkitekter måtte evaluere byggene sine i ettertid. At de måtte komme tilbake etter fem, ti år og snakke med brukerne om hva som fungerer og ikke fungerer. Det tror jeg ville være veldig nyttig.

Vaalers bemerkninger om at det meste av forskningsarbeidet på feltet til nå ikke klarer å kvalitetssikre seg tilstrekkelig til å bringe frem sikre resultater, tar hun også på alvor.

- Det er et veldig vanskelig prosjekt, og vi vet ikke hva vi får ut av det. Kanskje reiser to års forskning bare nye spørsmål, men vi går igang med dette fordi vi tror vi får noe ut av det, sier hun.