Forskningsrådet meisler ut en ny landstrategi. Radaren rettes særlig mot Kina, men også USA og Canada. En fersk rapport viser at både kinesere og canadiere er mer interessert i å samarbeide med Norge om forskning, enn omvendt.
Hentet innspill. Forskningsrådets internasjonale direktør Kristin Danielsen (stående) og leder for landpolicyprosjektet, Kristi Agerup.Sølvi W. Normannsen
Forskere ved NTNU sampubliserer fortsatt mest med amerikanske kolleger, men rådes til å rette radaren enda sterkere mot Kina. Kineserne fosser fram og tar snart over USAs rolle som verdens største produsent av vitenskapelige artikler. Det kommer fram i analysen av norske forskeres samarbeid med kolleger i 57 land som ble presentert tidligere i vinter.
Kineserne mer interessert
- Kina er store, men på kvalitet kun viktig på noen områder. Derfor er USA og de andre landene i Forskningsrådets nye Landpolicy viktige, understreker Kristi Agerup, som er prosjektleder for landstrategien som nå meisles ut.
Hun sier den store analysen viser grunnlag for et mye mer omfattende forskningssamarbeid, både med Kina og Canada enn det som er tatt ut. På forskernivå er interessen for sampublisering med Norge stor fra begge land - og større enn interessen den andre veien
I tillegg til hav og akvakultur, trekker rapporten fram arktisk forskning, klima, nye materialer og nanoteknologi som naturlige norsk-kinesiske samarbeidsfelt.
Politiske utfordringer
En forklaring på det skjeve interesseforholdet mellom Norge og Kina så langt, kan, i følge Agerup, være den politiske situasjonen. Den har vært utfordrende de siste årene, med søkelys på Kina i forhold til menneskerettigheter. Norge gjorde seg også uspiselig for kinesiske myndigheter ved tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.
Forskningsrådets nye analyse viser at Kina allerede er ledende innenfor områdene nye materialer og nanoteknologi, der de siteres langt over verdensgjennomsnittet. Samtidig inntar kinesiske forskere bunnplassen både når det gjelder internasjonalt samarbeid, og publisering i Open Access-journaler.
Forskningsrådets nye landpolicy retter seg mot USA, Kina, Canada, Russland, Japan, Brasil, India og Sør-Afrika. Den skal vedtas av NFRs hovedstyre i høst, og i den forbindelse jakter Kristi Agerup på innspill fra UoH-sektoren.
Viktigere for NTNU
Mandag besøkte hun NTNU sammen med Forskningsrådets internasjonale direktør Kristin Danielsen. Med seg hadde de statistikk, som blant annet viser at forskere ved NTNU relativt sett samarbeider mer med Kina enn sine kolleger ved universitetene i Bergen og Oslo.
Alle de tre store universitetene har USA som overlegent største samarbeidspartner – sett i forhold til antall sampubliseringer i 2010-2012.
Av landene som inngår i landpolicy-arbeidet har NTNU Kina som sin nest viktigste samarbeidspartner. For UiOs del ligger kjempelandet i øst på en sjetteplass for UiOs del. UiB har Kina som den fjerde viktigste partneren for sampublisering.
Når man teller artikler er det imidlertid slik at NTNU har minst, med drøye 200 i det samme tidsrommet. UiB har rundt 380, mens UiO har knappe 500.
Minst på HumSam
Naturvitenskap og teknologi dominerer samarbeidsartiklene ved samtlige universitet, men ikke uventet mest hos NTNU. Deretter kommer medisin og helse. Samfunnsvitenskap og humaniora kan virke forsvinnende lite.
- Vi kan ikke sammenligne dette direkte, fordi universitetene har ulik profil. I tillegg er det målt på antall publiserte samarbeidsartikler i tidsskrift. Vi vet at innen HumSam-fagene er det større tradisjon for å skrive bøker. Dermed blir HuMSam dårligere dekket i databasene, forklarer Kristi Agerup.
Canadierne vil mer
Sverige er Norges nest største samarbeidsland på forskning. Deretter kommer Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Den nye landstrategien legges etter hvilke land Kunnskapsdepartementet vil at det jobbes mer systematisk med. Føringene ble lagt i fjorårets forskningsmelding.
- Vi ser også at Canada er et land med potensiale for mer samarbeid med for Norge. Også interessen derfra er større enn den andre veien, og altså større enn vi har tatt ut, sier Kristi Agerup.
Styrke på næringslivssamarbeid
NFRs internasjonale direktør Kristin Danielsen er tilfreds med besøket på NTNU. På møtet mandag ettermiddag fikk de med seg innspill fra prorektor for forskning Kari Melby, og hennes stab av internasjonale rådgivere.
- Vi vet allerede at NTNU er svært ambisiøse i forhold til EUs nye rammeprogram. Det er vi glade for. Vi vet også at NTNU har en styrke når det gjelder bilateralt samarbeid ut over Europa. Dette skyldes at universitetet er det i Norge som er best på kobling med næringslivet, sier Danielsen.
Hun viser til at mange av landene på landpolicy-listen nettopp også ønsker å styrke seg på forskning gjennom samarbeid med næringslivet.
Den store analysen over Norges samarbeidsland viser at USA, Kina og India har den største økningen i antall publiserte artikler i perioden 2003-2012. Av de 15 som er størst på publisering, har Brasil sterkest vekst. Landet har en økning på over 50 prosent i antall publiserte papers i perioden.
Milepæl for kunnskap
Det er firmaet Science Metrix som har gjennomført analysen. De bruker den internasjonale databasen Scopus, som inneholder opplysninger om nesten 50 millioner artikler fra mer enn 20.000 tidsskrifter. Alle publiserte eller siterte artikler, der norske forskere deltar eller har deltatt i prosjekter med forskere fra de 57 andre landene er med.
Tallene gir innsikt i hvordan det internasjonale samarbeidet Norge deltar i har utviklet seg. Hvilke samarbeidsland og institusjoner som er blitt viktigere, eller mindre viktige, og hvilke fagområder norske forskere hevder seg på sammen med utenlandske.
Vell av data
Rapporten kan lastes ned fra Forskningsrådets nettsider, og blir også tilgjengelig som trykksak i løpet av kort tid. Prosjektleder Kristi Agerup sier at rapporten vil være et svært nyttig verktøy for miljøer som søker informasjon eller ønsker en pekepinn om hvor de bør bevege seg i sitt videre internasjonale forskningssamarbeid.
Forskningsrådet kan også bistå de som ønsker med å gå inn å se på samarbeid helt ned på institusjons- og forskernivå.