Showet arrangeres på Byscenen og ledes av Line Jansrud, programleder i Newton på NRK. To av de ni håndplukkede kandidatene sendes videre til den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix 2014.
Dette er femte gang denne konkurransen arrangeres. Les mer om evenementet og de tidligere konkurransene her.
Opplegget er som følger: De ni kandidatene har laget to presentasjoner om ett selvvalgt tema. De har fire minutter på seg til å overbevise publikum i salen og dommerpanelet om hvem som er den beste formidleren.
Fire av dem går til finalerunden., der de får seks nye minutter. Publikum avgir stemmer med mentometerknapper og dommerne deler ut poeng.
Slik presenterer de ni kandidatene seg på NTNUs FGP-side:
Celler på spikermatter
Kai Beckwith ved, Institutt for fysikk lager overflater med store områder av små nanostrukturer som skal forenkle og forbedre celleforskning.
-I mitt hovedprosjekt gror jeg kreftceller på spisse nanonåler for å få tvinge cellene til å ta opp genmateriale. Når genmaterialet er inni cellene, kan jeg tvinge forskjellige gener 'av' eller 'på', og se på hvilke gener er viktigst for kreftcellene, forklarer han.
Marianne Sandvold Beckwith, som er stipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin jobber med å finne ut mer om alle aspekter ved mykobakterieinfeksjoner. Den mest kjente av disse bakteriene er den som er årsak til sykdommen tuberkulose.
Beckwith bruker avanserte mikroskopteknikker for å se på hva som skjer når bakteriene som er årsak til sykdommen møter celler fra immunforsvaret vårt. De klarer nemlig å overleve inni cellene som egentlig skal drepe dem.
Til det bruker hun et spesielt elektronmikroskop som kun er tilgjengelig på NTNU Nanolab i Norge, og som gir ekstremt høyoppløselige bilder av de infiserte cellene i 3D.
Bakterier og nesespray
Nina Bjørk Arnfinnsdottir lager mikrosmå oppstillinger av levende bakterier på glassoverflater. Målet er å utvikle en metode for å feste bakteriene en og en i bestemte mønstre på glass, for på den måten å lage et praktisk verktøy for mikrobiologer. Arnfinnsdottir er stipendiat ved Institutt for fysikk, biofysikk og medisinsk teknologi.
Kunnskapen kan bidra til en grunnleggende forståelse for hvordan «avvikende» bakterier i en koloni oppfører seg. Det kan gi grunnlag for nye behandlingsmetoder for bakterieinfeksjoner, da det gjerne er avvikerne i en koloni som ikke dør ved antibiotikabehandling.
Arne Skulberg utvikler en nesespray med motgift mot heroinoverdoser som kan brukes i akuttsituasjoner utenfor sykehus.
Han vil delta i FGP for å vise fram grunnleggende farmakologisk forskning og blålysutrykninger i ett og samme prosjekt.
- Og så dreier det seg om en underprioritert gruppe i samfunnet som lever med mye sykdom og elendighet og som har høyere dødstall enn i trafikken, sier han.
Fortellinger som gir mening
Sulalit Bandyopadhyay jobber med et felt innen nanomedisin som dreier seg om å bruke nanopartikler til transport og leveranser av målrettet medisin inne i menneskekroppen. Stipendiaten er opptatt av forskning må kunne formidles som fortellinger som gir mening for vanlige folk.
- Dette er veldig viktig, slik at folk – uansett bakgrunn- kan forstå forskningens betydning for samfunnet, sier Bandyopadhyay som jobber med doktorgraden sin ved Institutt for kjemisk prosessteknologi
Ved Institutt for fysikk jobber Rosmarie de Wit med målinger av små stjerneskudd i atmosfæren. informasjonen bruker hun til å studere vinder i 100 000 meters høyde. Det er rimelig langt borte, men den forståelsen de Wit søker, kan bidra til å forbedre langtidsværvarslene.
- Når folk hører at jeg jobber med en doktorgrad I fysikk, blir de ofte nervøse fordi det høres komplisert ut. Jeg har lyst til å vise folk at det overhode ikke er noe skummelt med fysikk. Du må ikke være en nerd for å synes det er morsomt, sier de WiT.
Åsmund Flobak ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin jobber med medisinkombinasjoner.
Noen kombinasjoner av kreftmedisiner virker bedre sammen enn andre. Noen går så godt sammen, at dosen av hver medisin i kombinasjonen kan reduseres drastisk, uten at effekten tapes.
- Det er bra fordi lavere dose betyr mindre bivirkninger. Jeg leter etter slike medisinkombinasjoner - og har allerede gjort noen spennende funn, forteller han.
Nano av jern og kinesiske vindmøller
Birgitte Hjelmeland McDonagh lager bittesmå magnetiske nanopartikler av jern som hun bruker til å finne og bekjempe kreft.
- En av de magiske egenskapene nanopartikler har, er at de har en fantastisk stor overflate: opptil flere fotballbaner i èn milliliter! På denne overflaten kan vi binde på kreftmedisin. Fordi de er magnetiske kan vi finne dem i kroppen med eksisterende medisinsk teknologi, og når de samtidig bærer med seg kreftmedisin, kan vi både finne og bekjempe kreften, forteller McDonagh, som er stipendiat ved Institutt for kjemisk prosessteknologi .
Den eneste samfunnsviteren blant formidlerne er Marius Korsnes, ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han studerer oppbygginga av industrien for vindmøller til havs i Kina, og hvilke krefter som spiller inn for at industrien skal utvikles. Kinesiske myndigheter er selvsagt sentrale, men også påverkning frå store kraftproduserende selskap, norske og andre utenlandske bedrifter er viktig.
- Forskningen min viser hvordan disse kreftene kommer sammen og jobber seg systematisk gjennom problemer som oppstår i prosessen med å bygge havvindmøllene, forteller Marius Korsnes.
