Hver dag står leger, jordmødre og andre helsearbeidere i enormt krevende samtalesituasjoner. De skal sikre at kompleks kunnskap blir forklart og forstått – slik at pasienten settes i stand til å ta beslutninger som kan berøre liv og død.
Endring. Det skjer en økende teknologisering i helsevesenet og det språklige og kulturelle mangfoldet øker både blant ansatte og i befolkningen. Dette endrer også grunnlaget for helsesamtalene.
- Storsamfunnet trenger å vite mer om kompleksiteten i den kommunikasjonen som svært mange i helsevesenet står oppe i hver eneste dag. Utfordringene er store, og de øker – av flere grunner.
Det sier språkviter og samtaleforsker Gøril Thomassen. Førsteamanuensen ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier ved NTNU leder konferansekomitéen for Comet, en internasjonal konferanse som arrangeres i Trondheim. Konferansen starter i dag.
Akronymet står for «Communication, Medicine and Ethics». Det dreier seg om kommunikasjon og praktisk etikk i helsefaglige sammenhenger.
Endring krever endring
I følge Thomassen har helsekommunikasjon en særlig aktualitet i Norge akkurat nå. Mange av profesjonene er i endring. Ansvar fordeles på nye måter, samarbeidsformene er annerledes enn de var før.
Endringene rundt oss fordrer at profesjonell praksis også må endre seg. Det dreier seg særlig om to prosesser, mener forskeren som har doktorgrad på kommunikasjonstrening i i medisin- og sykepleieutdanning.
- Den ene er den økende teknologiseringen i helsevesenet, og den andre er det økende språklige og kulturelle mangfoldet både blant de som jobber i helsevesenet og i befolkningen. Begge disse tendensene endrer forutsetningene for kommunikasjon. De utfordrer etablerte arbeidsmåter, og beveger rammene for den konkrete samhandlingen, sier samtaleforskeren.
Analyserer helsespråket
Språkforskernes rolle er å undersøke måten kommunikasjon foregår på i tverrfaglige team. Nå skjer det en utvikling der kulturelle og sosiale sammenhenger i større grad enn før påvirker møtet mellom pasient og helsevesen.
- For tiden jobber jeg med genetiske veiledningssamtaler. Vi går inn og gjør lyd og bildeopptak, og ved å analysere ned på mikronivå, kan vi si noe om språkets rolle. Eksempelvis om det gjør pasienten i stand til å forstå og ta en beslutning om en gentest eller medisinering. Eller, vi kan si noe om hvordan man kan unngå misforståelser.
Fra risiko til sannsynlighet
En klassisk situasjon er en person som går til genetisk veiledning, fordi det er mistanke om en mulig genfeil i familien. Pasienten er gjerne engstelig og redd for hva en gentest kan avdekke, og har behov for konkrete råd. Veilederen på sin side skal gi nøytral informasjon og ikke råd.
- Noen ganger ser jeg at veilederen klarer å snu usikkerheten rundt risiko til et spørsmål om sannsynlighet, sier Thomassen.
Hun sier at mellom de to størrelsene er det et hav av forskjell, og at dette er en god og effektiv måte å bruke ekspertise på i kommunikasjonen. Da gjør veilederen to ting: Beroliger pasienten, samtidig som hun setter henne i stand til å ta en beslutning selv.
Oppblåst risikoforståelse
Samtidig lever vi i en tid med et enormt risikofokus. Media sørger for at vi sitter i et vedvarende bomberegn av advarsler. For mye eller for lite av nesten alt truer helsen vår. Det gjør også noe med risikoforståelsen folk stiller med, når de går til legen.
- Vi jobber mye med bevisstgjøring rundt kommunikasjon, og at kulturelle rammer og forutsetninger preger samspillet i samtaler. Vi kan fortelle helsepersonell helt konkret hva dette innebærer, og for eksempel hvordan muligheten for misforståelser kan minimeres.
Tverrfaglig forskning
De siste årene har Thomassen forsket på risikokommunikasjon i genetiske veiledningssamtaler. Hun samarbeider med Institutt for samfunnsmedisin, og seksjon for medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. Hun er også sentral i NTNUs faggruppe for helsekommunikasjon som ble etablert i 2006.
Arbeidet hennes er tverrfaglig og går på tvers av fakulteter, akkurat som arrangementet til helgen. Bak Comet-konferansen står Det humanistiske fakultet , Det medisinske fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og St. Olavs Hospital.
- Helse, velferd og teknologi er et tematisk satsingsområde ved NTNU, og helsekommunikasjon er en viktig del. HF har satset på dette, blant annet ved å knytte til seg Srikant Sarangi, en av verdens fremste eksperter på feltet som professor II. Til tross for dårlig økonomi har de valgt å forlenge denne kontrakten. Det er gledelig, sier førsteamanuensen.
Belyse mangfold
Nå har språkforskerne satt i gang et større samarbeidsprosjekt der de nettopp søker å belyse sider ved språklig og kulturelt mangfold. Sammen med samfunnsmedisinere og Seksjon for fosterdiagnostikk ønsker de å studere ultralydkonsultasjoner og legekonsultasjoner med ikke-norske pasienter. De vil se på situasjoner både med og uten tolk tilstede.
- Jeg håper vi får finansiert dette. Målet er å bidra til å trene opp helsepersonell i kommunikasjon – ut fra dette kulturelle aspektet. Som samtaleforskere kan vi bidra til å knekke noen koder, mener Thomassen.
Tar teori til praksis
- Men er det ikke en fare for at dette blir vel teoretisk?
- Konferansen går hvert år, men i år er første gang at vi lager et diskusjonsforum. Forskere og praktiskere fra helsevesenet møtes og diskuterer hvordan forskningen om helsesamtaler kan omsettes til praktisk forståelse for de som faktisk jobber i helsevesenet.
I år skal det dreie seg om genetiske veiledere, neste år kan det bli jordmødre, leger eller andre grupper.
Arrangørene har hentet tre forskere, hver ledende på sitt felt innen henholdsvis kommunikasjon, medisin og etikk. Britiske dr. Jonathan Silverman har i mange år arbeidet med kommunikasjonsferdigheter for medisinere.
Fra USA kommer professor Heidi Hamilton som er pionér på feltet kommunikasjon med Alzheimer-pasienter. Fra NTNU kommer Berge Solberg, filosof og ekspert på medisinsk etikk. Han er kjent fra debatten om reproduksjonsteknologi. På konferansen skal han snakke om genetisk veiledning, som han også mener er etisk veiledning.
