Topp-pris til Landrø

Professor Martin Landrø er blitt tildelt den italienske ENI-prisen for sitt arbeid innen petroleumsgeofysikk. – Den største prisen jeg noensinne kommer til å få, sier han om den faglige anerkjennelsen.

Publisert Sist oppdatert

ENI-prisen for petroleumsforskning henger også høyt økonomisk: 300 000 Euro – eller rundt 2,3 millioner kroner.



Fram til selve prisutdelingen i Roma 8. juni, kommer han til å sitte på kontoret på Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk og rette eksamensbesvarelser. Han har fremdeles nitti igjen. Leverer han ikke sensur innen tre uker, koster det instituttet 1000 kroner per besvarelse, i følge prisvinneren.



Overrekkes i Presidentpalasset

Prisen skal overrekkes av den italienske president Giorgio Napolitano i Presidentpalasset i Roma 8. juni. Utdelingen og den påfølgende gallamiddagen vil bli etterfulgt av flere faglige og populærvitenskapelige foredrag og debatter i nesten en uke etter festen, i følge Landrø.



Det er Italias største private selskap, energiselskapet ENI, som står bak prisen. En uavhengig vitenskapelig komité på 24 fremstående forskere fra blant andre MIT, Cambridge og Stanford vurderer søkerne. Tidligere Nobelprisvinnere inngår i juryen. Hvert år blir omkring 800 personer spesielt invitert til å sende sakkyndig komité en søknad om å delta i konkurransen om prisen, forteller Landrø, som altså selv mottok en slik invitasjon.





- Ikke kvalifisert

- Etter å ha sett statuttene, meddelte jeg komiteen om at jeg ikke anså meg selv som kvalifisert og sendte derfor ikke noen søknad, sier Landrø.



Det måtte ytterligere en bekreftelse til fra Italia før Landrø gikk med på å sende en fire siders beskrivelse av sitt arbeid med petroleumsgeofysikk.



4D-seismikk

Prisen for ”New Frontiers of hydrocarbons” tildeles Landrø for hans arbeid med 4D-seismikk. Undersøkelser av petroleumsfelt i tre dimensjoner blir utført på ulike tidspunkt. Tidsfaktoren – den fjerde dimensjonen - kan vise hvordan olje- og gassreserver strømmer i reservoaret, og gir bedre grunnlag for oljeselskaper til å bedømme hvor gjenværende ressurser befinner seg. Teknologien er i dag i bruk på 70 prosent av Statoils felt, og har betydelig økt utvinningsgraden på norske felt.



Man regner med at Gullfaks-feltet har gitt seks milliarders verdiøkning ved hjelp av 4D-seismikk.



Martin Landrø har lang erfaring fra både akademia og industri. Han har ledet flere internasjonale forskningsprosjekter. Landrø tok sin doktorgrad i fysikk ved daværende NTH i 1986.



Hydrokarbonprisen deles tradisjonen tro på like fot med en annen forsker. Dette året er det Gabor A. Somorjai fra University of California, Berkeley.



Det deles også ut priser for arbeid innen fornybar energi og for miljøarbeid.